Merete Jansen (tekst) Ole Palmstrøm (foto)

merete.jansen@lomedia.no, ole@lomedia.no

Sommeren 2025 var det skog så langt øyet rakk i dette området sørøst i Polen.

I løpet av høsten klarte en gruppe i Forsvaret som har spesialisert seg på å bygge baser i inn- og utland, å føre opp en midlertidig leir. Forsvarsbygg, med mange NTL-medlemmer, har siden da driftet leiren og kontinuerlig bedrevet med videreutvikling.

Nå er en fjerde gruppe ukrainske soldater inne på intensiv opplæring.

– Den jobben vi gjør, er akkurat like viktig som den fantastiske jobben «de grønne» gjør.

Det sier Aslak som er lokal tillitsvalgt for medlemmene i NTL Forsvar og driftstekniker for bygg. Når han snakker om de grønne, sikter han til de uniformerte i Forsvaret.

Ingen av de vi snakker med i leiren, kan oppgi etternavn, av hensyn til sikkerheten.

Realistisk: De ukrainske soldatene trener blant annet i konteinere som er satt sammen til bygg som går over flere etasjer. På den måten likner det på det de kan møte i urbane omgivelser.

Ole Palmstrøm

Urban krigføring midt i skogen

Ikke langt unna, tar en gruppe soldater oppstilling i et treningsanlegg, bygget opp av konteinere for å simulere en landsby. Geværene er hevet mens de raskt beveger seg i formasjon framover mot et åpent vindu hos «fienden».

Skuddsalvene flyr gjennom luften, det smeller skikkelig mellom metallveggene. Norske instruktører følger nøye med, klare til å komme med tilbakemeldinger.

GRANAT TIL TRENING: Ingen blir skadd om denne kastes. Men den er koblet elektronisk opp mot vestene soldatene bruker mens de øver. Personen som følger med på øvelsen på en PC, kan se hvor soldatene blir truffet, og vet for eksempel om de har «mistet et bein» .

Ole Palmstrøm

Her kan soldatene øve på krigføring i urbane omgivelser. Ett bygg skal forestille sykehus, på et annet står et skilt med «Hotel California».

– Det gjør inntrykk å vite at de skal rett ut i strid etterpå, sier Harald.

Han er områdeleder og ansvarlig for drift og vedlikehold i leiren. Han har altså ikke ansvar for selve treningen, men skal bidra til at soldatene får det de trenger av næring, hvile og utstyr så lenge de er der.

Godt samhold: Områdeleder Harald sier de har et godt samhold, basert på at de skal hjelpe ukrainere i en vanskelig situasjon.

Ole Palmstrøm

Et stort apparat jobber mot det samme målet. De aller fleste er fra Norge, men også de andre nordiske landene og de baltiske statene sender befal til Camp Jomsborg gjennom Operasjon Legio.

Krevende logistikk

Midt i leieren ligger flere titalls store telt på snorrette rader. Rundt 600 ukrainske soldater skal kunne bo her samtidig, i tillegg til alle som skal gi dem det de trenger. Elevene har 60 tilgjengelige dager borte fra fronten, 51 brukes til intensiv trening.

Prosjektingeniør Erlend i Forsvarsbygg forteller at det viktigste de har jobbet med siden han kom dit før jul, handler om strøm, vann og kloakk.

Leiren ligger uten direkte forbindelse med omverden. Strømmen produseres i enorme aggregater, vann kjøres inn i tankbiler, og septik fraktes ut på samme måte.

Skogsbilveien var i starten litt vanskelig å ta seg fram på. Vannbilen pleide å bruke over en time fra hovedveien. Men etter at nordmennene fikk bygget den opp på nytt med bruk av pukkstein, går strekket unna på 15 minutter. Og det er viktig, for leiren forbruker rundt 100.000 liter om dagen.

– Stopper vannet opp, stopper alt her, sier driftstekniker Aslak.

Kreative løsninger

Når man holder til midt ute i skogen og ikke bare kan svippe innom nærmeste utstyrsbutikk, er det viktig å ta kreativiteten i bruk.

Aslak har bygget en mobil arbeidsbenk på luken til pickupen. Akkurat denne dagen er den nyttig når han skal skjære til tøystykker til å feste nederst på teltdukene for å holde regnvannet ute.

MANGE BEIN Å STÅ PÅ: All strøm i leiren må produseres lokalt, ved hjelp av en rekke store aggregater. Jørgen er driftstekniker på alt elektrisk. I denne leieren må man bidra på mange hold. Jørgen kjører også hjullastere og gravemaskiner og graver selv grøfter til nye kabler.

Ole Palmstrøm

Jørgen som er driftstekniker på elektro, forteller at tilgangen på deler og reservedeler ikke alltid er den beste.

– Da må du bruke det du har, uansett om det er riktig eller ikke. På en eller annen måte må du få ting til å fungere. Det er spennende og artig når man får det til.

Sverre er en av driftskoordinatorene i leiren. Han sier de har vært opptatt av å plukke folk med bred kompetanse til dette oppdraget.

– De jobber kanskje ikke hele tiden med akkurat det samme som hjemme. Her får de brukt fagområdet sitt bredt, sier han.

I tillegg er det en fordel om de mestrer helt andre oppgaver, som å kjøre truck og bruke lift.

Kontinuerlig utvikling

Leiren er fortsatt i en utviklingsfase, og de ansatte leter hele tiden etter forbedringer. Hvordan kan de klare å servere flest mulig mat på kortest mulig tid i det enorme messeteltet? Hvordan få til best mulig flyt i utstyrslogistikken, så soldatene kommer seg raskt ut på treningsfeltet og får utnyttet dagslyset?

– Siden oppstarten har vi blant annet doblet antall linjer for servering av mat. Vi har også laget et nytt bygg for mellomlagring av ammunisjon, for at soldatene skal slippe å gå omveien om det store lageret, forteller Harald.

Utviklingen kommer ikke bare ukrainerne til nytte, men også det norske Forsvaret, presiserer områdelederen.

– Det er en klar ambisjon om at vi skal ta med oss lærdom hjem igjen.

Det samme sier Finn, avdelingsleder i Forsvarsbygg.

– Vi har for eksempel lagt stor vekt på effektivitet i treningen her nede. Så kan vi spørre oss selv når vi finner gode løsninger her: Kan vi også få til en bedre utforming hjemme?

Troende: Gud er mitt håp, (mitt) skjold og (min) styrke, står det på merket på veska til denne ukrainske soldaten.

Ole Palmstrøm

Like forhold for alle

Noe som har overrasket de ukrainske soldatene – og som de setter stor pris på – er at alle i leiren lever under samme forhold. Både sivile og militære, uansett rang, bor i telt og må gå til toaletter og dusjer et lite stykke unna.

De har helt like fritidstilbud og spiser den samme maten, men i liten grad sammen. Det er helt bevisst planlagt. Når ukrainerne trener intensivt store deler av dagen sammen med befal fra andre nasjoner, skal de få være litt «i fred» resten av tiden.

– De har lange øvingsdager, og vi prioriterer vår jobb, sier Erlend.

PÅMINNELSE: Prosjektingeniør Erlend sier krigen kan virke fjern i leiren, helt til man ser soldater passere på vei til øvelse.

Ole Palmstrøm

Selv er han først og fremst opptatt av hva som er elvenes behov neste dag og dagene deretter.

Han legger til at driftsteknikerne som er ute og fikser ting der hvor elevene oppholder seg, nok har tettere dialog med ukrainerne.

Blant andre tømrer Thomas som er i ferd med å skifte alle trinnene foran WC-byggene. Treplankene ble for glatte på vinteren, nå monterer han i stedet metallrister.

TRINN MÅ SKIFTES: Thomas, driftstekniker og tømrer i Forsvarsbygg, har fått jobben med å skifte ut trappetrinn i tre med metallrister som ikke blir like glatte på vinteren.

Ole Palmstrøm

Tett samarbeid mellom to etater

Alt som skjer i leiren finansieres via Nansen-programmet, et norsk, flerårig støtteprogram med en totalramme på ca. 275 milliarder kroner. Forsvaret gir ressurser i form av personell, men operasjonen tærer ellers ikke på budsjettene hjemme.

Det er første gang Forsvarsbygg opptrer som en sideordnet etat for å støtte hæren, i stedet for kun å gi personell til dem. Harald forklarer at arbeidet de har utført, har fulgt Forsvarsbyggs egne rutiner og krav til utførelse.

– På den måten har Forsvaret kunne fokusere på sin del av oppdraget.

Prosjektingeniør Erlend i Forsvarsbygg synes det har vært spennende å jobbe så tett på Forsvaret.

– Vi sitter ved siden av hverandre, og om et behov dukker opp, prøver vi straks å finne en løsning som kan gjennomføres raskt til en god pris.

Lett å rekruttere

Harald synes på sin side at det har vært utrolig givende å lede arbeidet i leiren.

– Laget er godt satt sammen, vi har hatt et felles mål å jobbe mot, og folk er interessert i å løse oppdraget. Samholdet er basert på at vi skal hjelpe ukrainerne som er i en vanskelig situasjon, sier han og utdyper:

– Vi ønsker å øke evnen deres til å ta livet av flere russere og leve lenger selv, det er den brutale sannheten.

Forsvarsbygg hadde ingen problemer med å rekruttere til Operasjon Legio, selv om det innebærer seks måneder i telt med bare to hjemreiser i løpet av perioden.

VIKINGTIDEN: Leiren har fått navn etter en mytisk borg som ble brukt av jomsborgvikingene på 900-1000-tallet.

Ole Palmstrøm

– Folk sa ja før de visste hva de gikk til, og før vi hadde fått særavtaler på plass, sier rådgiver Frida i Forsvarsbygg.

Selv da de fikk vite at de måtte bo i telt midt på vinteren, ønsket den første puljen å dra til Polen.

Særavtalene som regulerer de spesielle vilkårene for et slikt oppdrag, kom imidlertid raskt på plass. NTL Forsvar som organiserer de fleste av de sivile deltakerne, sier at de var opptatt av at deres medlemmer skulle ha de samme betingelsene som de militære.

– Folk har takket ja til å reise raskt fordi de vet at vi kommer inn og rydder opp i avtalene. De stoler på oss, sier leder Rune Bjørseth.

Han legger til at HR-avdelingen fortjener skryt for at var med på å sørge for like arbeids- og lønnsvilkår.

– Ulikhet kan skape gnisninger. Så går snakket, og man kan få problemer med den videre rekrutteringen, sier Bjørseth.

GODE VILKÅR: Lederen av NTL Forsvar, Rune Bjørseth, har fått gjennomslag for at de sivile som er ute på oppdrag i et halvt år i Polen, skal ha like gode vilkår som de uniformerte.

Ole Palmstrøm

Et nobelt oppdrag

Det er altså ikke situasjonen nå. Flere av dem som avslutter oppdraget i mai, kan godt tenke seg en ny runde senere.

– Det er en veldig nobel ting å delta på, sier driftstekniker Jørgen, som til daglig jobber på Værnes.

Bygg- og anleggsingeniør Erlend har vært med på prosjektet helt siden startfasen og sier det har gitt mersmak.

– Jeg håper det etter hvert kommer en asfaltert vei inn til leiren og mer permanente bygg. Vi har vært med i planleggingsfasen, så det hadde vært gøy å se at det blir gjennomført.

– Hvor nært opplever dere at krigen er mens dere jobber her?

– Det blir litt fjernt når vi befinner oss i et fredelig NATO-land. Men så ser man soldatene passere på vei til øvelse, og da blir man minnet på det.

– Samtidig er vi nødt til å ha skylappene litt på, og fokusere på hva som er hensikten med at vi er her: Å bygge en best mulig camp for utdanning og trening av ukrainerne.

VIKTIG JOBB: Driftstekniker for bygg, Aslak, som også er lokal NTL-tillitsvalgt, mener jobben de sivile gjør i leiren, er minst like viktig som den «de grønne», altså de uniformerte, gjør.

Ole Palmstrøm

NTL-tillitsvalgt Aslak er en av flere som drar fram én type hendelse som gjør spesielt sterkt inntrykk: Den dagen soldatene er ferdig kurset og skal rett i krigen igjen.

– Da stiller alle seg på rekke og gir honnør til dem i det de blir kjørt ut i busser.

Han stanser et sekund.

– Huff, jeg begynner nesten å gråte når jeg tenker på det. Men de hilser tilbake, og da går det virkelig opp for oss hva vi har bidratt til. Jeg håper og tror at arbeidet vårt gjør en forskjell.