guro@lomedia.no, ole@lomedia.no
Midt i en lysende gul åker løper den belgiske fårehunden Ilio.
Bak ham kommer matmor Kirsti Eikenes (50). På brystet står det skrevet med store bokstaver: BONDE.
Rapsen er i full blomst og skoleferien er så vidt i gang. Det betyr bondeferie.
Nei, det er på ingen måte tid for sydentur, men fri fra jobb for å drive gårdsarbeid.
– Jeg er heldig som har en så god avtale med sjefen min, smiler hun.
Nysgjerrigper
– Jeg har et mål om å lære meg noe nytt hver eneste dag. Det skjer nesten av seg selv i mitt virke!
Hun er 50 år, utdannet biolog og lærer, og har i ti år vært en drivende kraft bak undervisningen ved Inspiria vitensenter i Sarpsborg. Her møter tusenvis av barn og unge henne i løpet av skoleløpet – fra barnehagebarn med stjerner i blikket til videregående-elever med alger på fingrene.
– Jeg skulle aldri bli lærer som faren min, og jeg skulle i hvert fall ikke gå på universitetet, ler hun.
Men hun gjorde begge deler.
Nå underviser hun i alt fra programmering og kjemi til bærekraft og verdensrommet.
MIDT I BLINKEN: Kirsti Eikenes koser seg med å jobbe så mye som hun gjør, både på Inspiria og hjemme på gården.
Ole Palmstrøm
I flere elementer
I prosjektet Frisk Oslofjord tar Kirsti med seg elever ut i båt for å undersøke tilstanden i fjorden. I et annet prosjekt står hun midt i et feltforsøk på jordvern, med både ungdomsskoleelever og politikere som målgruppe.
– Jord er politikk, og mat er beredskap. Jeg tror vi undervurderer hvor sårbare vi er, sier hun.
Hun brenner for at Norge skal ta bedre vare på den lille matjorda vi har. Bare én prosent av landet vårt har jord egnet for dyrking av matkorn, og tre prosent er landbruksjord. Samtidig presses bøndene – og jorda deres – stadig hardere av utbygging og importavhengighet.
– Under pandemien og da krigen i Ukraina brøt ut, fikk vi bønder faktisk en SMS fra staten. «Takk for at du er bonde», stod det. Det sier jo sitt, sier hun.
LEKEPLASS: På Inspiria har Kirsti Eikenes vært med å uforme både utstillingene og undervisningen, og hun bruker kreative og lekne læringsmetoder.
Ole Palmstrøm
To jobber, én livsstil
På gården hjemme i Vestby dyrker Kirsti korn og raps på 325 mål. Hun har også grønnsaker og bær i hagen, gjeterhunden Ilios, kattene Tigeren og Miss Marple– og et ansvar for foreldrene som fortsatt bor i hovedhuset.
– Det var aldri en drøm å ta over gården. Det var et valg. En livsstil. Man blir ikke rik, men man får så mye annet, sier hun og ser ut over åkeren der rapsplantene står i full blomst.
Etter litt ordentlig ferie skal hun ha bondeferie. Det er langt fra ferie. Da begynner innhøstingen, så hun skal være 50 prosent på jobb og 50 prosent på gården.
Avtalen med arbeidsgiver gir henne fleksibilitet til å jobbe mindre under vårronna og innhøstingen.
LIV OG RØRE: Hjemme på gården er det mye å holde fingrene i for Kirsti Eikenes. Ikke bare har hun mange mål med rapsåker, men hun har også dyr, og gamle foreldre som bor hjemme i hovedh uset på tunet.
Ole Palmstrøm
Interaktiv læring
Læringsfilosofien hennes handler om opplevelse og nysgjerrighet. Sammen med elevene dyrker hun grønnsaker på taket til vitensenteret – fra frø til tallerken. De får smake på maten de selv har satt i jorda.
– Det er utrolig morsomt å spre lærdom. Og jeg er så heldig at jeg har en jobb som gjør at jeg hele tiden kan lære noe nytt.
Det kan være hvordan man feilsøker en åkersprøyte med GPS-system. Eller hvordan man bygger forståelse for biologisk mangfold blant ungdom. Eller hvordan man snakker med politikere om jordkvalitet.
– Jeg tror det er det som driver meg – nysgjerrigheten. Det at jeg aldri blir helt utlært.
BARNDOMSHJEMMET: Kirsti Eiekenes er et av tre barn som vokste opp på gården. I dag har hun pusset opp og flyttet inn i kårboligen, og har tatt over gårdsdriften etter foreldrene,
Ole Palmstrøm
Hverdagsliv og dyrekos
Ensomt? Ikke egentlig. Hektisk? Ja.
– Jeg er singel. Jeg gjør mange «gutteting», som å skru og jakte og sprøyte. Det har ikke alltid vært lett å finne en partner som tåler det. Og så kommer gården alltid først.
Likevel savner hun ikke noe. Hun har jakt, hun har venner, og hun har dyrene. Hunden og kattene kjemper om kosen hjemme.
Nå sitter pappa Svein utenfor hovedhuset med rullatoren sin. Han har hatt slag og skal få ny hofte, men han koser seg med hunden og katten og kona, og følger med når datteren kjører ut med traktoren og styrer på gården. Selv om han har demens og ekstra utfordringer, er det hyggelig for hele familien at han fortsatt kan være hjemme. Mamma, som er sprekere og står i det daglig, får også litt fri når familien tar over. Kirsti tar ansvaret alene før, under og etter ferien.
– Det er mye ansvar. Men også veldig fint. Jeg er glad han kan være hjemme, sier hun.
Ole Palmstrøm
Ole Palmstrøm
Mellom vitenskap og virkelighet
Kirsti pendler mellom vitenskap og virkelighet, mellom verdensrommet og verdens matforsyning. Hun jakter elg og hjort i skogen, instruerer jegere i helgene og gir barn innsikt i naturens underverker på dagtid.
– Jeg stortrives, sier hun enkelt.
TILFREDS: Kirsti synes gårdslivet er fint, selv om det ikke var noe hun drømte om. Men det krever mye ved siden av en full jobb.
Ole Palmstrøm
Jeg har et mål om å lære meg noe nytt hver eneste dag. Det skjer nesten
av seg selv i mitt virke! Kirsti Eikenes
Raps
En plante i korsblomstfamilien med tykke, blåduggede, glatte blad og glatt stengel og gule blomster. Raps er nær beslektet med kålrot.
Europas viktigste oljevekst, og er verdens tredje viktigste vegetabilske olje etter soya og palmeolje.
I Norge dyrkes både vårraps og høstraps.
Hoveddyrkingsområdet for raps er på Østlandet.
Kilde: snl.no
Jord er politikk, og mat er
beredskap. Jeg tror vi undervurderer hvor sårbare vi er. Kirsti Eikenes
