NINA HANSSEN (tekst) Ørjan Talle (foto)

nina.hanssen@lomedia.no

Det smeller kraftig fra to skredtårn på Vikafjellet i Sogn. Bakken rister, lyden skjærer i ørene og det blåser frisk i ansiktet. Statens vegvesen er i ferd med å fjerne noen snøskavler på kontrollert vis. På den måten unngår man at et skred kommer overraskende på bilistene som passerer fjellovergangen.

Nærmere 200 dronepiloter inspiserer fjellskjæringer og skredutsatte områder over hele landet, slik at ansatte slipper å stå utsatt til langs veiene og risikere å havne i farlige situasjoner. Dronebilder og 3D-skanning gjør at geologene kan følge utviklingen over tid og modellere skredløp mer presist.

SMELLKLARE: Kollegene i Statens vegvesen synes det er flott at etaten bruker KI for å gjøre hverdagen enklere. Her viser Asle Linjedahl hvordan han sprenger skredtårn for å finne ut hvordan snøras faller. Han demonstrerer teknikken for Svenn Finden som har ansvar for drift, vedlikehold og sikkerhet på riksveiene i denne regionen.

Ørjan Talle

Fire ganger om dagen flyr dronene ut fra en garasje oppe på fjellet og sender data til Leikanger i Sogn, der geolog Jan Helge Aalbu studerer bilder og filmer nøye. Samtidig holder han kontakt med de som er ute på jobb langs veiene. Pilotene som styrer dronene, sitter i Molde.

Sikkerhet er et nøkkelargument for å ta i bruk mer teknologi, mener Henny-Kristin Asperanden Navarsete, leder for Norsk Tjenestemannslag (NTL) i etaten.

– Når kunstig intelligens nå rulles ut i Statens vegvesen, er det mye å hente. Det er bra for sikkerheten og våre ansatte, sier hun.

DRONESTASJON: Avdelingsleder Svenn Finden er stolt over at de har tatt i bruk KI og at hver dag inspirerer 200 droner skredutsatte deler av vikafjellet og sender data inn til Statens vegvesen.

Ørjan Talle

Førerløs hjullaster

Veien over Vikafjellet er en av riksveiene i Norge som oftest må holde stengt, og det kan skje på kort varsel. Denne dagen tester vegvesenet ut nytt utstyr som kan tas i bruk for å åpne opp igjen etter at ras har begravd veibanen i snø. En splitter ny, fjernstyrt brøytebil sendes ut i terrenget, med sensorer og kameraer på flere kanter.

Svenn Finden har ansvaret for drift, vedlikehold og sikkerhet på riksveiene i denne regionen. Det er han som har iverksatt KI-prosjektene her.

– Jeg er stolt over at vi fikk penger til å teste ut droner og førerløs hjullaster akkurat her, på en offentlig vei. Det er stor interesse for det vi får til, forteller Finden.

Han håper innsatsen vil gjøre det tryggere for både ansatte og bilister å ferdes i området.

Finden, Navarsete og de andre som jobber her, er enige om at menneskelig erfaring aldri kan erstattes. Men at KI kan være et godt supplement.

– Vi kan ikke være luditter som kjemper imot framskritt og endringer. Vi må heller spenne på oss skoene med vernetupp og gå i front, understreker Navarsete.

Olav Kåre Rendedal (67), koordinator i Presis vegdrift, har ryddet snø på disse veiene siden 1976 og har foreløpig ingen planer om å gi seg. Selv om han fortsatt jobber på gamlemåten, har han stor tro på å ta i bruk ny teknologi, som hjullasteren.

– Jeg tror den vil gjøre det raskere å få åpnet veien igjen etter et ras, men vi kan ikke forhindre at ras skjer, sier han.

DATAMÅKING: Anders Linjedahl (20) har tatt plass i baksetet på en hvit varebil. Med noe som kan ligne en PlayStation styrer han brøytebilen som rydder snø.

Ørjan Talle

Ved siden av den supermoderne doningen står en hvit varebil med noe som kan ligne en PlayStation i baksetet. Anders Liljedahl (20) demonstrerer hvordan han styrer hjullasteren med spakene.

Bare noen minutter etter at far og kollega Asle Liljedal har løst ut sprengningen i et av skredtårnene, styrer sønnen det kraftige kjøretøyet nedover veien for å rydde bort snøen. Deretter kan kolonnen med biler trygt passere, uten noen overhengende fare for skred.

Henny-Kristin Navarsete nevner flere områder hvor vegvesenet bruker KI: Automatisk detektering av hendelser i tunneler, skanning av kjøretøy for å avdekke dekk som er ulovlige å bruke, og automatisk måling av tunge kjøretøy på vei ned fra Hardangervidda for å oppdage varmgang i bremser.

–  Målet er å hindre katastrofale ulykker ved å ta ut kjøretøy med avvik før det går galt, sier hun.​

Marius Høgli Aas, nestleder i NTL Veg og IT-ekspert, forteller at de har begynt å samle KI-satsingen i egen seksjon der de jobber med utvikling.

 – Vi har kartdata, veidata og enorme mengder trafikkdata, og nå bruker vi KI til å identifisere farlige svinger og prioritere tiltak for trafikksikkerhet, sa han.

Han peker også på prosjekter som analyserer værdata som brukes for å beregne riktig mengde salt til riktig tid. Målet er tryggere vinterveier og mindre miljøbelastning.

– Poenget er å la KI gjøre det KI er god på, mens vi bruker den frigjorte tiden til fag og menneskelige vurderinger, sier Høgli Aas. 

STEMNING: Henny-Kristin Asperanden Navarsete i NTL Veg er stolt over engasjementet blant kollegene i Statens vegvesen når det gjelder bruk av KI. Her besøker hun brøytemannskaper på Vikafjellet.

Ørjan Talle

Et par andre områder der de ansatte nå får nyttig bistand av teknologien, er faktura-informasjon og håndbøker. KI legger automatisk til riktig produkt-, kontrakts- og miljøinformasjon slik at data er lettere å hente fram. Etaten har også laget en intern KI-bok, der håndbøker og regelverk er samlet og gjort søkbare, noe som sparer tid.

Navarsete understreker som leder av NTL Veg:

– Dette handler ikke om at folk ikke skal ha jobb i framtida. Det handler om at vi ikke har nok folk til å gjøre jobben, uansett hvor mye kunstig intelligens vi har, sier hun.​

Vil ha mer opplæring

Den samme forventningen møter vi i Riksrevisjonen, altså at det neppe blir behov for færre ansatte i årene framover. Her skal KI brukes til både revisjon og effektivisering av eget arbeid. I tillegg må de ansatte ruste seg til å kontrollere hvordan andre offentlige virksomheter bruker KI.

KOMPETANSELØFT: Seniorrådgiver Ingvild Vaggen Malvik, som også er leder av NTL Riksrevisjonen, synes det bra at arbeidsplassen satser på digitalisering og kunstig intelligens, men har klare forventninger om at alle ansatte får økt sin kompetanse på området.

Ole Palmstrøm

Ingvild Maggen Malvik, leder av NTL Riksrevisjonen, har derfor forventninger om at alle ansatte i Riksrevisjonen nå skal få økt kompetansen om KI.

– Mange er usikre på hva vi kan bruke KI til, hva som er sikkerhetsmessig forsvarlig og hva som forventes av KI-bruk i framtida. Samtidig er forventningene store til hva dette vil innebære av effektivisering i hverdagen, sier hun.

– Den allmenne kompetansen i organisasjonen må økes, noe som innebærer at det må satses på opplæring.

Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan, og det er derfor veldig viktig at de er sikre på at de ansatte forholder seg til fakta.

– Da må vi ha verktøy og folk til å klare å skille fakta fra «fake news», sier Vaggen Malvik som selv har tatt videreutdanning for å forstå hvordan denne teknologien kan brukes.

Blant de konkrete planene i denne etaten, er verktøy som kan oppdage pengetransaksjoner som avviker fra normalen. De jobber også med chatbot-løsninger for revisjonsfaglige spørsmål og systemer som kan oppsummere og hente ut informasjon fra store dokumentmengder.

Bjørn Kåre Forbord, spesialrådgiver og koordinator, er optimist. Han tror kunstig intelligens kan gi Riksrevisjonen et betydelig løft, både i effektivisering av eget arbeid og i utviklingen av nye revisjonsmetoder.

– Derfor er det viktig at vi bygger dette gradvis, men målrettet, sier han.

– Målet er ikke KI for KI-ens skyld, men verktøy som faktisk gjør revisjonsarbeidet bedre, raskere og mer presist.

Ole Palmstrøm

Skeptiske ved NMBU

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er tillitsvalgte også opptatt av hvilken nytte de kan ha av KI, men de legger ikke skjul på en viss skepsis. For hva med medbestemmelsen når slike verktøy tas i bruk? Og hva med personvernet?

– Vi er kanskje «fremme i skoen» på å ta i bruk nye verktøy, men jeg tror ikke vi ennå har forstått fullt ut hva dette faktisk kan innebære for ansatte, sier tillitsvalgt Signe Kroken.

For henne og nestleder Eivind Norum i NTL NMBU er det ikke teknologien i seg selv som er problemet, men mangelen på innsyn og kontroll.

På arbeidsplassen deres brukes KI allerede til en rekke praktiske oppgaver, som å skrive møtereferater og til å etablere automatiserte løsninger som støtter enkle og effektive arbeidsoppgaver, sier Norum. Han forklarer at et intervju eller et møte først tas ned som stikkord, før et KI-verktøy får i oppgave å strukturere stoffet som et ferdig referat.

– Spørsmålet er hvor smart det er å bruke slike verktøy når de tillitsvalgte har møter med ledelsen der vi informeres eller forhandler om saker som angår ansatte. Ofte kan det komme opp sensitiv informasjon. (Det er fort gjort at man lar autofunksjoner ta over – og hopper over/ikke får gjort den kritiske vurderingen underveis, sier han.)

Bekymret for innsyn

– Vi trenger mer kompetanse, ellers famler vi i blinde. Vi ser bare sluttresultatet KI tilbyr, men vet ikke hva som ligger til grunn for beslutningene. Det er ikke forenlig med god saksbehandling, sier Kroken som har jobbet mange år ved institusjonen.

Kollegene fra NMBU deltok nylig på NTL-konferansen 2026 som handlet om medbestemmelse og kunstig intelligens i offentlig sektor. Der handlet flere innlegg om Microsoft Copilot og andre generative språkmodeller som kobler seg rett på interne systemer og e‑post.

skeptiske: Overingeniør Signe Kroken og seniorrådgiver Eivind Norum ved NMBU i Ås er bekymret for medbestemmelsen når KI tas i bruk på norske arbeidsplasser.

Ole Palmstrøm

– Det som virkelig bekymrer meg, er spørsmålet: Hvem leser egentlig e‑posten din? Når et KI‑verktøy hjelper deg med å svare, hva brukes innholdet ditt til, og hvor langt tilbake i tid går det? spør Norum.

Kroken nikker. De peker på at mange ansatte har e‑postarkiv som strekker seg mer enn ti–femten år tilbake.

– Hvis et verktøy får innsyn i alt dette, inkludert korrespondanse knyttet til fagforeningsarbeid og personsensitive saker, er det ikke sikkert vi oppdager det, selv om vi har skrudd på kryptering. Det er et personvernmareritt vi foreløpig ikke har gode svar på, sier Norum

Til tross for entusiasmen i deler av ledelsen ved NMBU, er de to lokale NTL-tillitsvalgte tydelige på at KI ennå ikke har tatt steget til å bli reell ressursbesparelse.

– Mye gjenstår før dette fungerer godt nok til å bli den «gode, nye medarbeideren» som ledelsen håper skal spare oss for tid, sier Norum.

Kostnadene er dessuten betydelige.

– Programvare og lisenser er dyre, og så langt ser vi ikke at satsingen har erstattet eller kan erstatte menneskelige ressurser. Det kan kanskje forenkle arbeidshverdagen – men det må ikke bli en unnskyldning for å kutte stillinger, sier Kroken.

Hun mener det må stilles noen ubehagelige spørsmål:

– Skal ansatte sies opp for at virksomheten skal ha råd til KI-lisenser? Det er jo slett ikke gratis. Derfor må dette diskuteres åpent, med reell medbestemmelse, før beslutninger tas.

– Medbestemmelsen er for dårlig

Også forbundsleder Kjersti Barsok i NTL bekymrer seg for medbestemmelsen fra de ansatte.

– Regjeringen har formidable ambisjoner for digitalisering og bruk av KI i offentlig sektor. Dette påvirker medlemmenes arbeidshverdag, men vi opplever at medbestemmelsen er for dårlig. Med så store ambisjoner for digitalisering, mener vi i NTL at det også må følge med store ambisjoner for demokratisk kontroll og sikkerhet, sier hun.

Barsok frykter at det ellers kan bli fryktelig dyrt, både for brukerne, for de ansatte og for demokratiet.

– Hvis KI-brukes skal brukes rett, må vi ha på plass medbestemmelsen før verktøyet kommer i hus. Tillitsvalgte må være med å drøfte hva det skal brukes til, hvilke problem vi skal løse, hva som skjer om noe går feil, hvordan personvernet ivaretas, for å nevne noe, sier hun.

Barsok mener det er bra med KI som kan løse konkrete oppgaver, men hun frykter samtidig at teknologien blir et verktøy for sparing mer enn for effektivisering, og at det kan få store, negative konsekvenser.

– Vi kan ikke bruke KI til å effektivisere bort den menneskelige kompetansen og skjønnet i saksbehandlingen, sier hun.

Tillitsvalgte i førersetet

I Statens vegvesen opplever NTL-tillitsvalgt Henny-Kristin Navarsete at de ansatte blir lyttet til. Medbestemmelse er ikke bare forankret i hovedavtalen, den er også en viktig del av selve KI-strategien i virksomheten, forteller hun.

– Vi har vært tydelige på at ingen ansatte skal falle av i svingen når utviklingen går så raskt som den gjør. Men vi opplever at vi blir tatt på alvor, og at vi har en gjensidig forståelse av at dette er veien å gå, sier Navarsete.​

Selv om de to tillitsvalgte fra NMBU gir inntrykk av å være mer skeptiske, ønsker verken Signe Kroken eller Eivind Norum å skru klokken tilbake.

– Det er mye nyttig i KI, og det kommer ikke til å forsvinne. Spørsmålet er ikke om vi skal bruke det, men til hva – og på hvilke premisser, sier Kroken.

Hun mener KI kan være et godt verktøy, men at det ikke må bli et skjult styringssystem for ansatte.

– Dersom lisenser blir viktigere enn folk, har vi tatt et skritt for mye. Det må vi si fra om, er Norum og Kroken samstemte om.