Guro Gulstuen Nordhagen (tekst og foto)

guro@lomedia.no

Da Vidar Hovland startet hos Norsk elbilforening, var det ikke noen fagforeningsklubb på arbeidsplassen. Svært få av de drøyt 50 ansatte var i det hele tatt organisert.

Han, som tidligere hadde jobbet fem år i Handel og Kontor, tok derfor grep idet prøveperioden på seks måneder var over.

– Jeg begynte å snakke med kollegaene mine om hvorfor man bør være fagorganisert. Ble de ikke overbevist med en gang, ga jeg dem et dokument jeg hadde skrevet. Da gikk det et lys opp for en del, sier han.

En av dem var da 26 år gamle Karoline Haugland. Dette var hennes første skikkelige voksenjobb. Hun hadde ikke vært medlem i noen fagforening og visste ikke helt hva man fikk ut av det. Etter å ha lest noen ganger gjennom dokumentet kollegaen ga henne, ble hun overbevist.

– Det ga mening, og jeg forsto hva det har å si for meg å ha den tryggheten.

I dag er hun nestleder i klubben og er dypt inne i fagforeningsarbeidet til NTL.

Et halvt år etter at Vidar startet misjoneringen, avholdt de stiftelsesmøte med 16 medlemmer.

Drøye et år senere er de 22, og forsøker å overbevise nummer 23.

Den store tilkomsten tror han handler om at de har klart å bygge tillit blant de ansatte. Og at de har vist fordelen ved å stå flere sammen.

– For meg har dette handlet mye om å få på plass en særavtale. Overenskomsten vi har, sier lite. Vi trenger en særavtale for å få hele avtaleverket på plass, sier klubbleder Hovland.

Han er også opptatt av at det skal være kollektive lønnsforhandlinger, likelønn og at de ansatte skal ha beskyttelse.

I VEKST: Nestleder Karoline Haugland og leder Vidar Hovland i NTL-klubben i Norsk elbilforening er fornøyde med medlemsveksten siden klubben startet opp for et år siden.

Guro Gulstuen Nordhagen

Gjensidig ønske

Det var ingen konflikter som utløste behovet for å starte en klubb. Ledelsen har bare vært positiv til at de ansatte vil organisere seg, og innså at det også kunne være en fordel for arbeidsgiver.

– Foruten under lønnsforhandlinger, ler Vidar.

I vår hadde de sin første forhandling.

– Det var tøft, men jeg føler vi klarte å lande det bra.

Klubben blir lyttet til av ledelsen, og de føler seg inkludert i beslutningene som tas.

Nå har de gitt beskjed til generalsekretæren om at de kommer til å be om særavtale. De har blitt enige med henne om at dette bør på plass før neste års forhandlinger.

– Jeg tror ikke det blir bare enkelt. Men vi får bruke de 20 neste årene på å perfeksjonere avtalen, sier Hovland.

Har skapt et bedre arbeidsmiljø

Et av de yngste medlemmene i klubben, er Jakob Bjartnes.

21-åringen visste ikke hva en fagforening var da han startet i deltidsjobben som 18-åring.

Nå har han gjort seg noen gode tanker.

– I enhver jobb kan man til tider føle seg som et ansiktsløst nummer, og jo mer noen jobber imot det, så er det bra. Det handler om å føle seg hørt og å være trygg på at beslutninger skjer gjennom en demokratisk prosess.

Etter at klubben kom på plass, synes han de har fått et bedre fellesskap, miljø og samhold på tvers av avdelingene.

Klubbens eldste medlem, Elisabeth Norderhaug, er enig med sin unge kollega.

– Folk er mer åpne og tør å ta opp ting i mye større grad. Vi snakker mer sammen, og det er veldig fint, sier hun.

Myteknusere

Statsbudsjettet gjør det ikke lettere for elbilforeningen å gjøre en av sine mange oppgaver: Å knuse myter.

For det finnes mange usannheter ute i befolkningen.

Som at «Elbiler er ikke mer miljøvennlige enn fossilbiler fordi produksjonen av elbiler skaper større utslipp.»

– Enhver analyse av hvor mye utslipp en elbil har i forhold til en fossilbil i løpet av et livsløp, viser at elbiler har vesentlig mindre, svarer Vidar på det.

En annen vanlig myte de hører, er: «Elibiler tar lettere fyr enn andre biler.»

– Det stemmer absolutt ikke, svarer han kjapt på det.

«Hvis alle i Norge hadde kjørt elbil, så hadde det sprengt strømnettet.»

– Nei, det hadde tatt mindre enn fem prosent av kapasiteten.