guro@lomedia.no
Den globale bistanden har fått en kraftig knekk. Tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser at bistanden fra giverland falt med over 23 prosent i 2025 – det største fallet som er registrert noen gang. Samtidig øker behovene verden over.
For norske organisasjoner som Flyktninghjelpen, Redd Barna og Kirkens Nødhjelp, der mange er NTL-medlemmer, får det store konsekvenser – både for ansatte og for menneskene de skal hjelpe.
MINDRE HJELP: Generalsekretær Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna er bekymret over utviklingen i den internasjonale bistanden.
Nora Lie
Større gap
Behovene øker raskt, men pengene strekker ikke til.
– Gapet mellom behov og ressurser øker betydelig, sier generalsekretær Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna.
Hun peker på at ett av fem barn nå lever i konfliktområder, samtidig som finansieringen går i motsatt retning.
Også Flyktninghjelpen beskriver situasjonen som historisk krevende.
– Behovene er enorme, men finansieringen svikter fra flere hold samtidig. Det gjør at millioner av mennesker ikke får den hjelpen de trenger, sier Camilla Waszink, leder for generalsekretærens kontor i organisasjonen.
I 2026 er det bedt om over 30 milliarder dollar i humanitær hjelp globalt, men bare en brøkdel er finansiert. Resultatet er at millioner av mennesker ikke får hjelpen de trenger.
REDDER BARN: I Libanon har Redd Barna skapt trygghet og aktivitet for barna der. Dette er vikitg, spesielt for barn som har måttet flykte fra hjemmene sine. Nå er bistanden redusert.
Redd Barna
Kutter ansatte og legger ned tilbud
Konsekvensene merkes tydelig i organisasjonene. I Redd Barna er over 3000 stillinger kuttet globalt, landkontorer er lagt ned og programmer i mer enn 40 land er redusert eller stanset. Dette er særlig på grunn av store kutt fra USA.
– Det siste året har vi sett en kraftig strukturell nedgang i internasjonal bistandsfinansiering, særlig fra flere store giverland som har redusert sine budsjetter for å prioritere forsvar og sikkerhet, sier Knag Fylkesnes.
Samlet sett har det vært en betydelig nedgang i internasjonale inntekter i hele Redd Barna-bevegelsen, med nesten 25 prosent reduksjon fra 2024 til 2026 i de internasjonale programmene.
Også Flyktninghjelpen har måttet ta store grep. Rundt halvparten av organisasjonens USA-finansierte prosjekter ble stanset i 2025, og hundrevis av ansatte har mistet jobben.
Ved hovedkontoret og regionkontorer ble 187 stillinger kuttet – rundt en fjerdedel av bemanningen.
– Vi har måttet gjøre drastiske endringer, inkludert å si opp ansatte og redusere aktiviteten i flere land. Samtidig fortsetter vi å prioritere de mest sårbare, sier Waszink.
Hos Kirkens Nødhjelp er situasjonen noe mindre dramatisk, men også der er det gjort kutt med 24 årsverk ved hovedkontoret i Oslo.
MANGLER RESSURSER: Camilla Waszink, leder for generalsekretærens kontor i Flyktninghjelpen forteller at de har redusert aktiviteten i flere land etter at bistanden har blitt kuttet i.
Beate Simard/NRC
Trekker seg ut – behovene blir usynlige
Flere steder i verden må organisasjonene redusere eller avslutte arbeidet. Flyktninghjelpen har blant annet trukket seg ut av Guatemala og kraftig redusert innsatsen i flere land i Mellom-Amerika. Konsekvensen er at sårbare grupper risikerer å falle helt utenfor.
– Behovene risikerer å bli usynlige når færre organisasjoner er til stede, sier Waszink.
Også i Afghanistan er kapasiteten svekket, med over hundre ansatte kuttet og viktige hjelpetilbud lagt ned.
– Det koster liv
For menneskene det gjelder, kan konsekvensene være dramatiske. I Tsjad lever familier på flukt i enkle skur av pinner og plast, uten nok mat eller skole til barna. Redd Barna forteller om barn som mister skolegang, helsehjelp og i verste fall livet. Blant annet døde fem barn i Sør-Sudan på vei til behandling de tidligere kunne fått i nærheten.
– Dette er ikke bare nedskjæringer. Det koster liv, sier Fylkesnes i Redd Barna.
SUDAN: Kirkens Nødhjelp har vært i Sudan siden 1972. Der jobber de i syv delstater med humanitær hjelp og langsiktig utvikling. Arbeidet gir resultater i form av blant annet klimatilpasset vann og sanitær, fredsbygging og styrket matsikkerhet.
Kirkens nødhjelp
Hardere prioriteringer
Når ressursene blir færre, må organisasjonene ta tøffere valg. I praksis betyr det at hjelpen i større grad går til dem med de mest akutte behovene.
– Vi prioriterer de mest livsnødvendige tiltakene og de mest sårbare barna, sier Knag Fylkesnes..
Men det betyr også at mange andre faller utenfor. Globalt ble nær 200 millioner mennesker med behov for hjelp ikke nådd i fjor.
Økt press på de som står igjen
Når flere organisasjoner kutter samtidig, øker presset på dem som fortsatt er til stede. Flyktninghjelpen opplever at de i større grad forventes å dekke behov langt utover egne planer og kapasitet. – Programmene strekkes for å dekke flere behov, med mindre ressurser, sier Waszink.
Mer usikker framtid
Samtidig er det lite som tyder på at situasjonen vil bedre seg raskt.
– Det er vanskelig å se for seg at vi kommer tilbake til tidligere bistandsnivåer med det første, sier utenlandssjef Arne Næss-Holm i Kirkens Nødhjelp.
Organisasjonene forsøker å tilpasse seg, blant annet ved å samarbeide mer med lokale partnere og finne nye finansieringskilder.
Men usikkerheten er stor. Hos Flyktninghjelpen understrekes det at ytterligere kutt ikke kan utelukkes dersom finansieringen ikke bedres.
Farlige konsekvenser
Felles for organisasjonene er at behovene vokser raskere enn ressursene. Selv om bistanden skulle øke igjen, vil det ta tid å bygge opp kapasiteten som nå er kuttet.
I mellomtiden er konsekvensene tydelige: Flere ansatte mister jobben – og færre mennesker får hjelpen de trenger.
Vi prioriterer de mest
livsnødvendige tiltakene og
de mest sårbare barna. Gunvor Knag Fylkesnes
