Merete Jansen (tekst)

merete.jansen@lomedia.no

– Det er et skikkelig paradoks, sier NTL-leder Kjersti Barsok og får støtte av nestleder Ellen Dalen:

– I nesten alle deler av samfunnet er de ansatte sikret lønnsøkning under de årlige forhandlingene. Men ikke i staten. Hvorfor skal det være så mye vanskeligere å få til lønnsøkning for alle der enn i privat og kommunal sektor?

12.675 kroner i økt årslønn. Det er summen alle i frontfaget kan føye til på lønna i år. Og det er før partene har gjennomført lokale forhandlinger ute i bedriftene.

Mange av de andre oppgjørene kommer til å ende på akkurat samme beløp. Spekter-forhandlingene for ansatte i tidligere statseide virksomheter pleier å kopiere resultatet fra frontfaget, når det gjelder den sentrale delen. Så får de fleste noe ekstra i de lokale forhandlingene.

Tradisjon som ble brutt

Tidligere har det også i statlig sektor vært tradisjon for å sikre alle en viss lønnsøkning, ved at en stor del av den pengesummen man har blitt enig om i oppgjøret, er brukt til et generelt tillegg.

Siden 2016 har situasjonen vært en annen. Etter at Akademikerne vant fram med kravet om en egen tariffavtale, og Unio senere gikk inn på den samme, har disse to hovedsammenslutningene krevd å få fordele alle pengene ute i virksomhetene. Dermed er det bare LO Stat og YS Stat som har levert inn krav om generelle tillegg.

Alltid noe til alle

– LO Stat har alltid klart å sikre et tillegg til alle på deres avtale, forteller Ellen Dalen.

Størrelsen varierer fra år til år, ut fra hvor stor del av pengene staten går med på å avsette. I fjor ble det 60 prosent av «potten», noe som tilsvarte 6600 kroner, pluss 1,5 prosent av årslønnen. Dette fikk absolutt alle på avtalene til forbundene i LO Stat, blant annet NTL.

Akademikerne og Unio avtalte på sin side at alt av penger skulle forhandles om ute i virksomhetene. På veldig mange steder valgte de såkalte generelle tillegg, men der enkelte grupper ble utelatt.

– Hardest gikk det utover de mange midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler, sier Dalen.

Andre steder ble alt forhandlet individuelt. Enkelte ansatte fikk en stor lønnsøkning, andre fikk ingen økning i det hele tatt.

Dette er noe både LO Stat og NTL mener blir helt feil.

Reagerer på «lokale behov»

Akademikerne og Unio framhever ofte hvor viktig det er å ta hensyn til at det er ulike behov hos ulike arbeidsgivere i staten, og at det derfor er nødvendig å forhandle lokalt om hvor mye hver enkelt ansatt skal få.

Dette reagerer Ellen Dalen kraftig på:

– Det er helt uforståelig at de lokale behovene i staten skal være så mye større enn i privat sektor, sier hun.

Dalen påpeker at private bedrifter har veldig ulike økonomiske premisser. Likevel klarer Fellesforbundet hvert år å sikre lønnsvekst for alle gjennom frontfagsoppgjøret.

– Der får de det til. Mens i staten kan de liksom ikke få til å sikre alle, for de lokale behovene er så innmari forskjellige. Det er helt umulig å forstå hva de behovene er, sukker Dalen.

Hun er også kritisk til at staten har akseptert en slik logikk.

– Staten sier selv at de må balansere mellom regjeringens politikk og arbeidsgivernes behov ute. Etter min mening har de i altfor stor grad lent seg på arbeidsgivernes ønsker om at alt skal forhandles lokalt.

Dalen håper dette endrer seg i år, i og med at staten har levert et krav i forhandlingene om at det gis sentrale tillegg.

– Det er positivt, og vi forventer at de står fast ved dette. Samtidig håper vi det blir gjennomslag for like avtaler for alle ansatte, sier hun.

– Ødelegger for frontfagsmodellen

NTLs nestleder Ellen Dalen frykter for legitimiteten til frontfagsmodellen dersom situasjonen ikke endrer seg.

Hun ser for seg at hvis stadig flere opplever at modellen for norsk arbeidsliv ikke har noe med dem personlig å gjøre, ødelegger det for tiltroen til den.

– Når pressen for eksempel skriver at «alle får 4,4 prosent» som et resultat av lønnsoppgjøret, stemmer det jo ikke, og det ser folk. Dette er et stort og alvorlig problem.

Partene har fram til 30. april ved midnatt å bli enige. Har de ikke fått til en avtale da, går oppgjøret til mekling.