guro@lomedia.no, ole@lomedia.no
Hæ? Selvhjelp? Hva er det? Hva skal det hjelpe for?
Dette er spørsmål Inger Berit Stene (69) og Anne Grete Tandberg (66) ofte møter på. Både når de sier hva de jobber med, og når noen har blitt anbefalt å komme til dem.
Og for å svare enkelt på spørsmålet, pleier Anne Grete å svare som en ungdomsskoleelev gjorde en gang:
– Det er å hjelpe seg selv!
På bar bakke
Stiftelsen Norsk Selvhjelpsforum har siden 2006 hatt øremerkede midler på statsbudsjettet og drevet på oppdrag fra Helsedirektoratet, som en del av Nasjonal plan for selvhjelp.
I oktober 2022 kom den nedslående beskjeden om at bevilgningen skulle kuttes. Nesten 20 millioner kroner spart for staten.
Tilbake sto mange uten jobb.
– Det kom som et sjokk på oss alle. Vi hadde laget en strategiplan for det kommende året, og så får vi vite at hele støtten kuttes. Da var det bare å gå hjem og ikke få sove, sier Inger Berit.
Hun er en av tre ansatte som fortsatt får lønn for arbeidet hun gjør, og da i underorganisasjonen Link Oslo.
Gir ikke opp
I fjor gikk Selvhjelp Norge fra å ha 14 årsverk til 0,25. Denne gjenværende, administrative stillingen blir også kuttet, 1. oktober. Da er det de to ansatte i Link Oslo som må stå for det administrative også i Selvhjelp Norge.
Både Inger Berit og Anne Grete begynte i Selvhjelp Norge i 2011, med bakgrunn som sykepleiere. Fram til 2023 hadde de ansvar for hvert sitt distriktskontor, som alle nå er borte.
Fra januar begynte Inger Berit, som er medlem i NTL, å gå på pensjonistlønn for å berge bedriften.
Mange av de andre som mistet jobben, gikk av med tidligpensjon.
Anne Grete jobber frivillig med å søke støtte, ved siden av jobben i spesialisert helsevesen.
– Jeg fortsetter å jobbe gratis fordi jeg tror dette er framtida for Helse-Norge, som vi vet har begrensede ressurser. Derfor er det viktig å se hva man kan gjøre selv, sier hun og fastslår at:
– Jeg gir meg ikke, dette skal vi ha penger til. Det er så selvinnlysende for meg, rett og slett!
Selvhjelp Norge har gjennom oppdraget fra Helsedirektoratet hatt ansvar for å utvikle og spre kunnskap om selvhjelp som metode.
Den siste nasjonale planen for selvhjelp gikk ut i 2018. Arbeidet med ny plan ble satt på vent i forbindelse med evaluering av tilskuddsordningen.
I 2022 ble statsbudsjettet for året etter lagt fram. Der skriver regjeringen ved Helse- og omsorgsdepartementet at tilskuddet til Selvhjelp Norge avvikles for å ivareta andre prioriterte formål.
Det betyr at det ikke lenger foreligger en overordnet nasjonal satsing på selvhjelpsfeltet.
– Ved gjennomgangen i 2023 ble om lag 50 tilskudd til mottakere avviklet. Endringene i 2023 bygger på en oppfatning av at åpne søknadsprosesser med kjente tildelingskriterier gir en mer rettferdig og bedre bruk av tilskuddsmidlene, skriver avdelingsdirektør Elise Husum i Helsedirektoratet.
Stor aktivitet
Nå har Inger Berit og Anne Grete måttet lære å hjelpe seg selv.
– Det er ikke flåsete å si i det hele tatt! Vi har måttet ta i bruk de verktøyene vi lærer bort til deltakerne i selvhjelpsgruppene, sier Inger Berit.
Siste års prosjekt med to ansatte i Selvhjelp Norge startet opp omkring grupper, bestående av oppimot 500 personer til sammen, som der får gjensidig hjelp sammen med andre.
Hvert år har de startet opp omkring 75 grupper og dermed hjulpet oppimot 500 personer med å hjelpe seg selv.
Gruppene blir satt sammen av folk med ulike livsproblemer. De første møtene blir igangsatt av noen fra Selvhjelp Norge eller Link. Det kan være ansatte eller frivillige – som ofte er noen som selv har gått i gruppe.
Deretter er gruppene selvgående.
TILRETTELEGGERE: – Når vi starter opp selvhjelpsgrupper, legger vi til rette for at alle får plass, føler seg trygge, får være seg selv og at alle klarer å forholde seg til at folk er forskjellige. Når gruppene er klar for det, blir de selvstyrte og trenger ikke at noen av oss er med mer, forteller Inger Berit Stene og Anne Grete Tandberg.
Ole Palmstrøm
Møter skepsis
De som oppsøker tilbudet, har gjerne blitt oppfordret til det av fastlegen eller av noen som selv har deltatt. Noen finner dem også selv på nettsidene deres.
– Mange er ganske skeptiske, men veldig mange av dem er glad de kom etter å ha vært med i en gruppe. De er så glad for at de har blitt pushet, sier Anne Grete.
I en gruppe skal man ikke gi hverandre råd, med mindre noen ber om det selv. Deltakerne skal lytte til hverandre og være nysgjerrige ved å stille hverandre spørsmål.
– Å bli stilt spørsmål om hvorfor man tenker slik man gjør, får oss gjerne til å reflektere selv. Det fungerer gjerne bedre enn å få råd om hva man burde og ikke burde gjøre, forteller de.
Ofte er det enklere å hjelpe andre enn det er å hjelpe seg selv.
– Det kan også være vanskelig å se seg selv og sine utfordringer. Man må gjerne gjennom en bevisstgjøring før man kan gå inn i en endringsprosess. Å kunne lære denne endringsprosessen sammen med noen, og å kunne speile seg selv i andre, kan gjøre det lettere, sier Anne Grete.
Både Anne Grete og Inger Berit har deltatt i selvhjelpsgrupper. Anne Grete startet i sin andre gruppe i 2017, og den går hun fortsatt i.
– Før eller siden kommer alle opp i en vanskelig situasjon. Livet er skjørt, og det går opp og ned. Vi har nok alle et behov for å dele det som er vanskelig med noen. Det hjelper ofte veldig mye bare å si det man går og grubler på til noen. Bare det å dele det med noen som lytter, kan gjøre trollet inni deg veldig mye mindre.
De har deltakere fra alle samfunnslag, fra mange ulike yrkesgrupper, og spennet i alder, etnisitet og bakgrunn er stort.
Og årsakene er uendelige.
– Det kan være samlivsbrudd, død i nære relasjoner, dårlig økonomi, rusproblemer eller avhengighet. Det kan handle om jobb, psykisk eller fysisk sykdom eller at man er pårørende, forteller de.
Egen erfaring
Anne Grete startet selv i selvhjelpsgruppe da hun gikk gjennom en skilsmisse.
Inger Berit hadde møtt veggen da hun følte at behovet meldte seg.
– Jeg ser på meg selv som en ganske sterk dame. Men den veggen var hard, tøff og mørk. Da minte legen min meg på at jeg jobber med det fineste verktøyet som finnes. Jeg kunne fått piller, men det ville jeg da ikke ha! Å gå i gruppe var en veldig god læring.
Det er mer enn ti år siden hun gikk i gruppe, men derfra har hun fortsatt med seg noen setninger hun tar fram når hun møter på utfordringer i livet:
– Hva skjedde med meg nå? Hvorfor reagerer jeg som jeg gjør? Hva kan jeg gjøre med det? Og skal jeg gjøre noe med det?
Nære møter
I tillegg til å starte grupper, har de også undervisning på høgskoler, universiteter og fagskoler. Inger Berit er blant annet fast innslag på Høyskolen Kristiania hvert eneste semester på bachelor i anvendt folkehelsearbeid.
Også ungdomsskoler får besøk for å lære om å mestre livets utfordringer.
Hun forteller rørt om møter med eleversom åpner seg for henne, og som ber om at hun skal komme tilbake.
Av lærere har hun fått høre at hun får fram noe i elevene de aldri har sett før.
Det er sånt som treffer.
– Vi er jo så engasjerte i den jobben vi gjør fordi vi ser at det hjelper. Det har effekt, sier Inger Berit.
Det hjelper ofte veldig mye bare å si det man går og grubler på til noen. Bare det å dele det til noen som lytter kan gjøre det trollet inni deg veldig mye mindre.
Anne Grete Tandberg.
Norsk Selvhjelpsforum
En stiftelse som eier Selvhjelp Norge og Link Oslo.
Selvhjelp Norge jobber nasjonalt og har fått penger fra staten.
Link Oslo er støttet av Oslo kommune og må søke om midler hvert eneste år.
