guro@lomedia.no, ole@lomedia.no
– Jeg håper at forskningen min kan bidra til et bedre og mer inkluderende samfunn for alle, hvor det er rom for uenighetsfellesskap, sier Uzair Ahmed.
Han er forsker ved Senter for ekstremismeforskning og tidligere doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO).
I år har han fått både Kongens gullmedalje på UiO og Maria Ioannis Baganha Dissertion Award. Sistnevnte er en pris som deles ut av International Migration Research Network, for fremragende doktorgradsforskning innen migrasjonsfeltet.
NTL-medlemmet sniker seg likevel ydmykt rundt på universitetet.
– Jeg var stipendiat her sammen med så mange andre dyktige stipendiater, og jeg tror alle de andre fortjener den samme medaljen og prisen.
Ute på universitetsplassen sykler en kollega forbi og roper: «Gratulerer så mye!»
Nysgjerrig student
Noe må det være som gjør at han skiller seg ut med avhandlingen sin.
Han innrømmer at forskningen hans bringer noe nytt til radikaliseringsstudiene.
Ideen kom da han var bachelorstudent.
Hvorfor var ikke pensumet om radikalisering mer nyansert?
– Mye av litteraturen la vekt på faktorer som kan marginalisere en hel gruppe, hvor det å være en mann med muslimsk bakgrunn i seg selv kan være en bidragsytende faktor. Det fikk meg til å lure på hvordan dette kan forstås bedre.
Han ønsket å forstå hva som gjør at noen, med samme sosioøkonomiske og kulturelle bakgrunn, aksepterer politisk vold, og andre ikke.
Innenfor murene
Mellom 2015 og 2019 gjennomførte han 94 intervjuer med 84 muslimske menn mellom 18 og 35 år i Norge.
Av dem var 18 menn radikaliserte.
Med det mener han personer som enten støtter bruken av politisk vold, men ikke er villig til å utføre en terrorhandling selv, eller personer som ønsker å motivere eller rekruttere andre. Det er også de som selv har deltatt i politiske konflikter eller som har forsøkt å utføre politisk vold.
For å møte den siste kategorien, gjorde han også feltarbeid blant innsatte.
– Fengsel i seg selv er en veldig interessant kontekst å gjøre forskning i. Det er så mange ulike mennesker i sårbare situasjoner. De sitter der og søker gjerne mot religion for å komme seg videre i livet, for trøst og tilgivelse. Noen ganger ble jeg satt i en rolle som prest, konsulent eller terapeut fordi de ville snakke om ting som ikke var fokuset i forskningen min. Det samme skjedde ikke med de som ikke satt inne.
PRISVINNER: Uzair Ahmed er førstegenerasjons nordmann med foreldre fra Pakistan. Han vokste opp i Groruddalen på 90-tallet og understreker at han selv ikke kjenner noen som er blitt radikalisert.
Ole Palmstrøm
I andres øyne
For hva gjør at noen muslimske menn som bor i Norge blir radikalisert og andre ikke?
Det finnes det ikke noe enkelt svar på, ifølge Ahmed.
Men han har funnet noen fellestrekk.
– Når man er vokst opp med mye utenforskap, kan kriminalitet bli veien for å finne sin plass, sier han.
De radikaliserte han intervjuet, er mennesker som har falt ut på mange plan, i blant annet arbeid, skole, utdanning og tilhørighet til storsamfunnet.
– Det er dessverre mange triste skjebner. Og det som er slående, er hvor tidlig den prosessen med utenforskap kan begynne.
Et av hans hovedargumenter i avhandlingen er at sosial identitet formes blant annet av ens interaksjoner. Der vil faktorer som klasse, etnisitet, religion, utenforskap, kriminalitet og kjønn spille en rolle. Vi forholder oss også til hvordan andre ser og oppfatter oss, påpeker han.
– For minoriteter argumenterer jeg for at i deres identitetsdannelse står storsamfunnets blikk sterkt. De kan enten akseptere det blikket eller avvise det. Dette kan i mange tilfeller gjelde bildet storsamfunnet har på muslimen som ekstrem og voldelig.
Etter 9/11
Særlig etter terrorangrepet 11. september 2001 i New York, ble radikalisering et tema i samfunnsdebatten.
Uzair Ahmed håper at arbeidet hans kan bidra til å nyansere forskningen på radikalisering og voldelig ekstremisme blant muslimer.
En deltaker i studien hans fortalte at han etter terrorangrepet i New York følte at hans identitet som muslim ble angrepet, og Ahmed siterer ham:
– «Islam og muslimer ble kritisert og holdt ansvarlige for andres handlinger. Vi måtte alltid forsvare oss. Ekskludert på skolen, på arbeidsmarkedet. Og det konstante mediefokuset på islam, du føler et stort psykologisk press. Du blir hele tiden presset ut, holdt utenfor av resten av samfunnet. Læreren min spurte meg: «Dere har fire koner, og dere begår æresdrap, slår konene deres og voldtar kvinner. Hva har du å si om det?»
Frykt for å forsterke fordommer
En annen deltaker, som ikke er radikalisert, spurte Ahmed om han ville gjøre intervjuet på norsk eller urdu. Forskeren sa de kunne ta det på det språket deltakeren ønsket.
– Han spurte fordi vi satt blant folk. Jeg så meg rundt og innså at det kun var mennesker fra majoritetsbefolkningen der.
Idet opptakeren ble slått av, pustet deltakeren ut og sa: «Det er så slitsomt å være politisk korrekt hele tiden.»
– For selv om han ikke er radikalisert, satt han der og var redd for å si noe som kunne feiltolkes og dermed forsterke det negative bildet av muslimer og islam i samfunnet.
UNG OG LOVENDE: Uzair Ahmed mottok Hans Majestet Kongens gullmedalje ved UiO for sitt fremragende doktorgradsarbeid ved samfunnsvitenskapelig fakultet. Ordene på medaljen betyr «til den beste unge det er knyttet størst håp».
Ole Palmstrøm
Flere faller tidlig utenfor
Ahmed understreker at utenforskap i seg selv ikke er noe som fører til at noen aksepterer bruken av vold. Men at for deltakerne i forskningen hans, så spiller det en rolle i deres liv, og at en del av dem har falt ut veldig tidlig.
En historie som har festet seg, var en mann som sa: «Vi tror at vi velger våre venner, men det gjør vi ikke».
– Han fortalte at han på barneskolen ikke kunne gjøre lekser med de smarteste i klassen eller bli med dem hjem, for han kunne ikke invitere dem hjem til seg. Derfor var han sammen med barn i lignende situasjon som seg selv. Dette fulgte ham inn i arbeidslivet, hvor han følte seg diskriminert. Så gikk han inn i en kriminell løpebane. Og derfra fant han religionen. Og mens krigen i Syria og Irak foregikk, følte han at det han kunne bidra med i den politiske situasjonen, var vold.
Ifølge Uzair Ahmed er dette et samfunnsproblem og noe storsamfunnet kan være med å finne løsninger på.
Noen av løsningene han trekker fram, er å styrke et motsatt bilde av muslimer, bli bedre på å inkludere de som faller ut og å styrke opplæring i demokratiske virkemidler og kritisk tenkning.
Når man er vokst opp med mye
utenforskap, kan kriminalitet bli
veien for å finne sin plass. Uzair Ahmed
