anders@lomedia.no og guro@lomedia.no
ole@lomedia.no
Fallgruvene i dagens private AFP er nådeløse. Dersom du havner i én av fellene, få du ikke AFP selv om du har jobbet i en bedrift der du tjener opp til AFP hele yrkeslivet.
Én felle er kravet om at du ved 62-årsdagen må ha jobbet sju av de siste ni årene i en AFP-bedrift. Om du bommer med én dag, faller du ut. Om du mister jobben din og ikke får ny i en AFP-bedrift i tide, faller du ut. Og de siste tre årene før fylt 62, må du være i jobb.
Konsekvensene av å falle i ett av hullene er store. Verdien av å få AFP kan være så mye som 1,5 millioner kroner. Regnestykket avhenger av lønn, levealder og annet, men det er en stor del av pensjonspengene.
Reddet AFP så vidt
Åshild Finnestad er en av mange som har stått farlig nær ved å falle utenfor. Hun har jobbet i det som i dag er forskningsinstituttet Norce siden 1986, men våren 2019 dukket det opp et innsparingsbehov.
Hun var 58 år og ble blant flere utpekt til å miste jobben. Det ville ha fått store konsekvenser.
– Vi som var over 55 og uten en bachelor eller master, følte at vi var uønsket. Det er tungt etter over 30 år i virksomheten, sier hun.
Om Finnestad hadde blitt sagt opp, og ikke funnet seg ny jobb i en bedrift med tariffavtale, ville hun ha mistet sin AFP-pensjon fordi hun er i ordningen for privat sektor. Det hadde fått store konsekvenser.
– I min situasjon, med én inntekt, ville det vært alvorlig. Over én million kroner, minus skatt, gjør noe med økonomien, sier hun.
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
Mange faller ut
Ifølge sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO er det under 15 prosent av alderspensjonistene som får privat AFP.
Nøkkeltidspunktet er fra 53-årsdagen. Da starter niårsperioden fram til du fyller 62, og du må jobbe i en AFP-bedrift sju av disse årene. Det er det mange som ikke klarer.
– 40 prosent av de som var i en AFP-bedrift ved 53 år får ikke AFP. Det er et stort hull. 20 prosent av de som jobber i en AFP-bedrift ved 62 år får ikke AFP, sier Bjørnstad.
I offentlig sektor finnes ikke dette hullet – i dag.
Finnestad tok kampen. Gjennom forbundet sitt, Norsk Tjenestemannslag (NTL), og LO-advokatene, jobbet de seg fram til en avtale om å få en annen jobb på instituttet i 50 prosent stilling. Det ville redde AFP-pensjonen.
– Jeg ble rådet til å ta avtalen, og ganske raskt gikk jeg opp i 80 prosent stilling. Nå har jeg jobbet 100 prosent i nesten to år, så det har gått seg til, sier hun.
Hun mener det er alt for sårbart når en slik nedbemanning kan innebære et pensjonstap på over én million kroner, i tillegg til det å miste jobben.
– Det er et pennestrøk, så er alt borte, liksom. Det burde være en forpliktelse for arbeidsgiver at når man har tjent opp i AFP-ordninga i over 20 år, må man være sikret å få med seg dette når arbeidsgiver prøver å si opp noen over 55 år, sier hun.
Nå er Finnestad 61 år og stortrives i den nye stillingen og med sin nye sjef. Det er dermed ikke snakk om å gå av med pensjon med det første.
– Men tryggheten og valgfriheten er viktig. Det kan også hende jeg reduserer stillingen, det finnes andre verdier enn penger også. Men nå har jeg muligheten til å velge selv.
Finnestad synes også inkludering av eldre arbeidstakere og tilrettelegging for å kunne stå i jobb må være en del av diskusjonen rundt AFP-systemet.
Endringer i offentlig sektor
I 2018 inngikk partene i offentlig sektor den store pensjonsavtalen som skulle få på plass den siste biten i omleggingen av pensjonssystemet. Offentlig sektor gikk over til et system som harmonerte bedre med pensjonsreformens intensjoner.
I avtalen står det at avtalefestet pensjon (AFP) for offentlig sektor skulle legges om etter mønster fra AFP i privat sektor fra 1963-kullet. Troen var at framtidens AFP skulle være bredere og med færre hull.
Etter at Fellesforbundets landsmøte sa nei til å gå videre med en reformert AFP, som skulle tette huller og inkludere flere i ordningen, er det ikke klart hvordan privat AFP blir seende ut framover.
Samtidig kommer det snart et lovforslag til Stortinget som legger om AFP-ordningen i offentlig sektor. Det ligger dermed an til at den får tilført flere hull fra privat sektor.
For ansatte i Spekter-virksomheter, er det allerede i all hovedsak privat sektor-AFP som råder.
De eldste er mer utsatt
NTL har rundt 20 prosent av sine medlemmer utenfor staten, og de følger dermed reglene i privat AFP. Andre nestleder Pål Kjærstad sier de ofte opplever hvor urimelig og urettferdig ordningen er, spesielt i forbindelse med nedbemanninger.
– I slike prosesser gjør vi alt vi kan for å unngå at de mellom 55 og 61 år blir stående uten jobb, fordi de da må få seg ny jobb umiddelbart for å ikke miste retten til AFP.
I tillegg er det nettopp aldersgruppen over 55 år som er mest utsatt ved nedbemanninger, etter det forbundet erfarer. Da er risikoen stor for å havne i et av hullene. Også sluttpakker eller lignende ytelser kan føre til at AFP ryker dersom det ikke innebærer arbeidsplikt mellom 59 og 62 år.
– Det å få seg nytt arbeid i denne alderen er i seg selv vanskelig. Dersom en får seg nytt arbeid, så må den nye arbeidsplassen være omfattet av en tariffavtale med AFP, så her er det mye som skal oppfylles, konstaterer Kjærstad.
Om forbundet inngår forlik i oppsigelsessaker, er løsningen ofte at medlemmene går over i andre jobber, slik at de ikke mister AFP. Også for statsansatte erfarer NTL at det er medlemmer i de eldre aldersgruppene som er mest utsatt. De mister AFP om de blir sagt opp uten å få seg ny jobb.
NTL opplever også at arbeidsgivere ikke vil melde seg inn i en arbeidsgiverforening, spesielt om hovedtyngden av de ansatte er yngre enn 40–50 år. Da er det lenge til de starter ansiennitetsperioden for AFP.
NTLs politikk er at AFP i privat sektor må forbedres, og forbundet mener en betinget tjenestepensjon også må innføres i privat sektor.
– Vi håper derfor at det blir en reformert AFP-ordning som gjør at flere får AFP og at færre mister retten til det, sier Kjærstad.
Ville tette hull
En av årsakene til en omlegging har vært å tette hullene. Fra «alt eller ingenting» til at man opptjente AFP-rettigheter gjennom hele yrkeslivet. Altså at flere ville bli omfattet av ordningen.
Finansieringen er også et problem på sikt. En omlegging som gjør at flere får AFP, gjør at det trengs mer penger inn. Dette ville ha krevd at staten betalte mer enn i dag. Det kunne det ha vært åpning for hos dagens regjering.
Om det blir et regjeringsskifte i 2025, blir det mindre sannsynlig. LO mener AFP-ordningen er utsatt for politisk risiko, og tror en reformert AFP ville sikret ordningen politisk.
Det er også skjevt fordelt hvem som har utbytte av AFP i dag. Innbetalingene skjer for alle ansatte i AFP-bedrifter hele tiden, men utbetalingene skjer til de som er i AFP-alder. I bransjer med mange unge arbeidstakere, betaler bedriftene inn for disse, selv om de kanskje ikke får noe igjen i form av AFP når de blir eldre.
I servering og handel betaler bedriftene inn for mange ansatte, mens industrien får forholdsvis mer igjen av AFP-ordningen slik den er i dag.
Debatten om AFP på Fellesforbundets landsmøte var omfattende. En gjennomgangstone var at «vi vet hva vi har, men ikke hva vi får». Både LOs skisse til reformert AFP og forbundsledelsens justerte forslag ble nedstemt. Fellesforbundet vil nå at LO skal jobbe for at huller i ordningen tettes.
LOs Roger Bjørnstad mener det er vanskelig å tette hullene.
– Kravet om siste tre år lar seg nok tette uten at det koster for mye fordi svært få faller i dette hullet. Men «sju av ni år» lar seg ikke tette. Man kan kanskje gjøre det om til færre år, men det vil koste enormt mye, sier sjeføkonomen.
De unge føler seg som tapere
Marie Sørhaug og Felicitas Scheffknecht er begge helt i starten av 30-årene, men er allerede bekymret for pensjonen sin.
– Vi hører stadig om at pensjonsalderen stiger, samtidig som at det blir mindre penger i pensjon. Det er blitt en vits at vi kommer til å jobbe fram til vi dør, sier Scheffknecht.
Hun er organisasjonssekretær i privat sektor og har aldri hatt AFP i sine overenskomster. Sørhaug er til vanlig studiekonsulent på Universitetet i Oslo (UiO) når hun ikke er frikjøpt tillitsvalgt for NTL. Sørhaug jobber altså i staten og har offentlig AFP.
– Sånn som jeg har skjønt det, så er den AFP-ordningen som er i offentlig sektor litt bedre enn den i privat sektor. Når man da snakker om revidering, burde jo ordningen i privat sektor strekke seg etter å bli like bra som i den offentlige, ikke omvendt. Det er en merkelig logikk at man i stedet for å gjøre det bedre, så skal man gjøre det litt kjipere for flere. Målet bør være at alle har et sikkerhetsnett, sier Sørhaug.
Begge er også styremedlemmer i NTL Ung og vil gjerne bidra til at flere unge blir bevisste på pensjon.
– Jeg begynte selv nylig å tenke på det, da NTL UiO arrangerte et møte med pensjonsnettverket Pensjon for alle. Da skjønte jeg at med pensjonsreformen er unge en av de gruppene som taper på den, og at det er lagt opp til at folk må spare selv, sier Marie Sørhaug.
Sjargongen blant venner har blitt at de er «fucked» når det kommer til pensjon. Samtidig er de glade for at det er noe som snakkes mer om. De synes også at det brukes et for komplisert språk, og tror det kan bidra til at noen ikke orker å sette seg inn i det før de absolutt må.
– Når vi som tillitsvalgte synes at mengden av ulike regler og avtaler er uoversiktlig, hvordan oppleves det da for andre? Spør Scheffknecht.
Selv har de lyst til å kunne gå av med pensjon når de fortsatt har overskudd til å ha et aktivt liv. Levealdersjusteringa i dag tilsier at de må jobbe til de er nesten 72 år gamle.
– Den er kjip både for oss som er unge og må jobbe lenger, men også for alle som ikke klarer å jobbe til de er godt over 70. Man vet jo aldri om man blir syk, påpeker Sørhaug.
BEKYMRET: Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Sikring for offentlig ansatte
Da regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk avtalen om en ny pensjonsordning i 2018, la de inn en sikring som skulle sikre utbetaling for de som ikke kvalifiserte til AFP framover. Dette heter betinget tjenestepensjon og gjelder i offentlig sektor fra årskullene 1963 og senere.
Ordningen er livsvarig, men problemet er at summen er lavere enn for vanlig AFP, og opptjeningen startet først i januar 2020. AFP beregnes ut fra all inntekt du har hatt siden ungdommen. Dermed tar det tid før betinget tjenestepensjon vil bli et bidrag til pensjonen som monner. Reformert AFP var tenkt å ha høyere sparesats og lengre opptjening.
Det nye regelverket for offentlig sektor må snart på plass. De første kullene som skal gå av med AFP etter nytt regelverk blir 62 år i 2025. Regjeringen har sendt et forslag på høring, og arbeidstakerorganisasjonene har ikke vært helt fornøyde.
De reagerte på at regelverket for å kunne beholde AFP-opptjeningen selv om man går mellom jobber i privat og offentlig sektor ikke er klart. Det mener de er et brudd på avtalen fra 2018.
De advarer også om at de kan ta i bruk en klausul om reforhandlinger hvis dette ikke kommer på plass. LO Stat-leder Egil André Aas sier han forventer at departementet følger opp innspillene fra arbeidstakerne.
Han legger til at selv om Fellesforbundet har gjort sitt vedtak, finnes det også et vedtak fra LO-kongressen som LO Stat forholder seg til.
– LO Stat skal ivareta de som er i staten, og vi må forholde oss til det vi har, som er avtalen fra 2018. Det begynner å haste litt, så nå må ting rigges slik at det er på stell når dagen kommer, sier Aas.
– Meningsløst
NTL-tillitsvalgt Gudrun Høverstad har vært engasjert i pensjonsspørsmål i mange år. Hun er aktiv i Pensjon for alle og synes det er helt meningsløst å endre reglene for offentlig AFP nå.
– Man importerer det som er dårlig i privat AFP over i offentlig sektor. Jeg skjønner ikke at det skal være nødvendig å innføre flere fallgruver. Jeg synes man skal videreføre ordningen man har i dag, og utrede og få på plass en skikkelig ordning for både privat og offentlig sektor, sier hun.
Høverstad støtter vedtaket Fellesforbundet gjorde om AFP, og mener det reflekterer synet til veldig mange på grunnplanet i fagbevegelsen.
Hun mener det beste alternativet er å ta i bruk betinget tjenestepensjon, som ble avtalt i offentlig sektor også i privat sektor.
– For de som ikke kvalifiserer til AFP, men må gå av ved 62 år, kan det være en bro. Det er ikke en fullgod løsning, men om man øker innskuddet, blir den like god som det som var tenkt med reformert AFP, sier Høverstad, og legger til at man også da må diskutere finansieringen.
Det er imidlertid ingen tvil hos Høverstad at man må komme fram til en felles ordning i begge sektorer, som sikrer at man kan bytte jobb mot slutten av yrkeslivet uten å risikere å miste AFP.
– Jeg er for fleksibilitet og at man skal kunne skifte jobb. Men å innføre noe som er dårligere i staten og kommunene, når det ikke er på plass hva som skal skje i privat sektor, sliter jeg med å forstå begrunnelsen for.
– Noe må gjøres
Forbundsleder Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund (NJF) har medlemmer i alle slags AFP-varianter. I for eksempel Mantena, Vy og Flytoget er det privat AFP. Hun har medlemmer født før 1963 i en lukket offentlig AFP, og får medlemmer i den nye offentlige AFP som jobber i Jernbanedirektoratet. Det er også medlemmer som faller i AFP-fellene.
– Vi har tilfeller av virksomhetsoverdragelse hvor sju års opptjening i AFP-bedrift ikke oppfylles, og AFP bortfaller, selv om det er betalt inn til ordningen hele veien, sier hun.
Et eksempel er medlemmer som går fra jobb i CargoNet til Bane Nor, der arbeidsgiver tidligere var NSB, som vil miste AFP.
NJF har ikke konkludert i AFP-spørsmålet.
– Men noe må gjøres. Det er flere som betaler inn i ordningen i dag som ikke får noe igjen, og ordningen har blitt rotete og noe annet enn den skulle være. Den skulle være for sliterne, men er det de som benytter seg av den i dag? Spør Sæthre.
– Jeg tror de fleste innser at det må mer penger til for å finansiere ordningen etter hvert som flere kommer inn, og da må også flere slippe inn for at myndighetene skal betale, sier forbundslederen.
Hvorfor så viktig?
AFP har blitt et element som er med å avgjøre om man kan gå av før 67 år. Vil man gå av før, regnes det på det livsvarige pensjonsnivået ditt. Det må ved 67 år være høyere enn garantipensjon, som kan sammenlignes med den gamle minstepensjonen. Om den er lavere enn dét, får man ikke gå av enda.
AFP er en livsvarig utbetaling og teller med i denne utregningen, sammen med folketrygden. Statistikken viser at om du ikke har AFP på toppen, er det mange som ikke oppnår pensjonsnivået som trengs for å gå av før 67 år.
LO-økonom Roger Bjørnstad forklarer utslaget:
– Om du er en sliter og har krav på AFP, kan du ganske sikkert gå av ved 62 år. Men om du ikke har AFP, endrer bildet seg dramatisk. Mange menn, men enda flere kvinner, kan da ikke gå av ved 62 år, og må stå til 67, sier han.
MARSJORDRE: Fellesforbundets leder Jørn Eggum fikk et klart vedtak på landsmøtet i høst om at delegatene ikke vil ha en reformert AFP, slik LO har argumentert for.
Håvard Sæbø
