Merete Jansen (tekst) Ole Palmstrøm (foto)

merete.jansen@lomedia.no, ole@lomedia.no

– Det er trist å se at det fortsatt er slik noen steder, sier Øystein Eriksen.

Selv er han hovedverneombud i Arbeidstilsynet, et verv han har hatt siden januar 2022.

I 2024 sto han og resten av ansattrepresentantene i arbeidsmiljøutvalget i en tøff konflikt med daværende direktør. De mente arbeidsmiljøet var direkte helsefarlig. Det endte med at sjefen trakk seg fra stillingen.

Med ny sjef på plass, er opplevelsen en helt annen:

– Det er som natt og dag! Nå er det en fryd å være hovedverneombud, sier Eriksen begeistret.

– Direktøren og jeg har fast møte en gang i måneden og ellers ved behov.

Men slik er det ikke over alt.

Variabel grad av involvering

Forskningsstiftelsen Fafo har nylig publisert en kartlegging av verneombudenes arbeid. Forsker Rolf Andersen slo på en konferanse i juni fast at verneombudene etter forskriften har rett til å bruke den tiden som trengs for å utføre oppdraget på en forsvarlig måte.

Intervjuer med over 800 verneombud, viser imidlertid at nesten halvparten bruker mindre enn to timer uken på vervet. Bare to prosent jobber med dette på fulltid, i de aller største virksomhetene.

Kartlegging av arbeidsmiljøet er en viktig del av oppdraget, og der har de fleste verneombud et ord med i laget. De involveres mindre i planlegging og gjennomføring av medarbeiderundersøkelser. En av fire tas ikke med inn i slike prosesser.

– Man kan skjønne at det ikke er så stort behov for planlegging hvis virksomheten følger et fast oppsett. Det er mer problematisk at de ikke involveres i oppfølgingen, sa Andersen.

De områdene hvor verneombudene ellers har størst innflytelse, er risikovurderinger rundt psykososialt arbeidsmiljø og farlig arbeid eller ulykker. På områder som omorganisering og innføring av ny teknologi er deltakelsen langt dårligere.

Verneombudene skal videre ha en sentral rolle i å lage rutiner for å følge opp sykefravær på arbeidsplassen, som en del av IA-avtalen, avtalen om et inkluderende arbeidsliv.

Forskerne i Fafo konkluderer med at det er for svak forankring og for dårlig deltakelse i dette arbeidet.

– Hvis de skal kunne bidra, må de involveres tettere og trolig også få bedre kompetanse på området, sa Andersen.

– Det trengs mer opplæring

Kompetanse og kunnskap er et viktig punkt også for Øystein Eriksen. I Arbeidstilsynet jobber han nesten fulltid som verneombud, resten av arbeidstiden brukes til å være med ut på tilsyn. Da spør de alltid etter verneombudet i virksomhetene de besøker.

– Ofte har de ikke valgt noen. Og har de det, viser det seg gjerne at denne personen har lite kunnskap om rollen.

Også blant lederne mener Eriksen kunnskapen kan være mangelfull, både i statlig og privat sektor. Han etterlyser tydeligere krav til innhold og deltakelse

– Øverste leder skal jo ha HMS-kurs, men det er ikke noe krav til innholdet. Akkurat det er helt meningsløst. De kan sette på digital opplæring og drive med noe helt annet samtidig som kurset går i bakgrunnen. De ender opp med å motta kursbevis uten å ha kunnskap, påpeker Eriksen.

Øystein Eriksen, hovedverneombud i Arbeidstilsynet.

Ole Palmstrøm

Lærer av hverandre

Han er også kritisk til at hvem som helst kan holde slike kurs. At det ikke er noen sertifisering av kursholdere. 

I juni reiste Eriksen fra Tromsø til Oslo for å delta på nettverksmøte med andre hovedverneombud i rundt 25 statlige virksomheter. I forbindelse med presentasjonen av undersøkelsen til Fafo, fortalte han og to andre om hvordan de jobber på sin arbeidsplass: Siw Overland i Forsvaret og Knut Espeland i Utenriksdepartementet.

Overland sa at hun er stolt av hvordan Forsvaret gjennomfører samarbeidet om et inkluderende arbeidsliv (IA). Det er opprettet egne IA-kontakter både sentralt og ute i de 13 driftsenhetene, i tillegg til at en person jobber med dette på fulltid

Utenrikstjenesten har 2500 ansatte spredt over hele verden, noe som krever et bredt samarbeid mellom en lang rekke verneombud og med ledelsen. Knut Espeland har god erfaring med å bli tatt med på råd av utenriksråden som er øverste administrative sjef.

– Gode ledere trekker inn hovedverneombudene og går i aktiv dialog for å søke informasjon. De ser verdien av samarbeid.

Espeland fortalte at han for egen del ser det som en del av sitt oppdrag å bistå utenriksråden i å skape et best mulig arbeidsmiljø i utenrikstjenesten, for å produsere gode resultater på en effektiv måte.

– Da må man sørge for at medarbeiderne trives og har gode arbeidsforhold.

Plukker opp gode ideer

Øystein Eriksen i Arbeidstilsynet sier han har godt utbytte av å delta i «Team Staten».

– Først å fremst det å utveksle erfaringer. Høre hvordan de andre jobber. I skatteetaten opptrer for eksempel hovedverneombudet og vara alltid sammen, de deler på alt. Dette er en klar styrke, for når den ene er fraværende, er den andre helt oppdatert.

Eriksen sier at siden mange virksomheter i staten går gjennom de samme prosessene når de skal omorganisere, er er det mulig å finne andre som har gjort det samme før en selv skal gjennom det. Arbeidstilsynet er selv i ferd med å omorganisere akkurat nå, og Eriksen har tro på at de skal kommet godt ut av det.

– Alt blir nok ikke 100 prosent, men ledelsen er villig til å gjøre justeringer hvis de ser at noe ikke har fungert etter hensikten. Jeg føler meg trygg på at dette kommer til å gå bra, sier han.