NINA HANSSEN (tekst )

nina.hanssen@lomedia.no

Hele livet kjempet Berit Ås for at kvinner skulle ta posisjoner i fagbevegelsen og i politikken. Boken «Kvinner i alle land – håndbok i frigjøring» er oversatt til mange språk, og hun ble kjent over hele verden for sitt arbeid med å identifisere de fem hersketeknikkene.

I et tidligere intervju forklarte hun at det var en misforståelse som gjorde at hun begynte arbeidet med dette.

– Jeg var da lokalpolitiker i Asker og la merke til at det for det meste var menn som pratet og fikk gjennomslag for sine saker. Jeg betrodde meg til en svensk fagforeningsmann og sa at jeg følte meg lite sett i politikken. Han svarte «Kan du ikke bare bruke facket da?». Han mente fagforeningene, men jeg tolket det som om han mente at jeg skulle bruke faget mitt, sosialpsykologi. Så jeg begynte å notere alt jeg så og hørte og la spesielt merke til kroppsspråket til de mannlige politikere.

Det var fra dette studiet professoren og politikeren kom fram til at det var fem hersketeknikker som gikk igjen. For dette ble den norske kvinnelige professoren verdenskjent og invitert til konferanser og møter verden over. 

Akademiker og politiker

Ås vokste opp i Fredrikstad og var lærer før hun utdannet seg til sosialpsykolog. Hun ble etter hvert universitetslektor og professor ved Universitetet i Oslo. Da meldte hun seg også inn i Norsk Tjenestemannslag (NTL). Fagbevegelsen var viktig for henne.

Internasjonalt ble hun mest kjent for å ha identifisert hersketeknikkene og gjort dem begripelige for andre.

Hun er også en av de som sto bak det såkalte «kvinnekuppet» i norske kommunestyrer i 1971. Hun ble varaordfører for Arbeiderpartiet i Asker dette året.

Senere meldte hun overgang til Sosialistisk Venstreparti (SV), ble partiets første partileder og deretter stortingsrepresentant.

– Ga kraft og mot

Det var i 1973 at Berit Ås ble den første lederen av SV.

Dagens partileder, Kirsti Bergstø, var på besøk hos Berit Ås dagen før hun gikk bort. Bergstø fikk snakket og tatt farvel med sitt forbilde og mener hennes partilederforgjenger har formet både norsk politisk venstreside og offentligheten.

– For det første er jeg takknemlig for at hun fikk et langt liv og et kort sykeleie og at hun var aktiv helt til det siste. Vi må også ta med oss at kvinnene vi hyller i dag, har blitt hetset i sin samtid. Det har vært en likestillingskamp som har kostet mye, med tårer og våkenetter, sier Bergstø.

Selv har hun alltid hentet inspirasjon i Ås’ forskning og engasjement for å endre maktforholdene i samfunnet.

– Hun hadde alltid med seg en dyp rettferdighetssans og var aktiv til det siste. Blant annet har hun vært aktiv i kampen mot atomvåpen og var glad for at dette nå går i riktig retning, sier Bergstø.

Bergstø sier Ås har gitt både kraft og mot til mange kvinner og hjulpet mange til å identifisere og lage motstrukturer mot herskerteknikker.

– Berit Ås reiste verden rundt, men var alltid på bakkeplan i sin politiske kamp for arbeidsfolk, sier Kirsti Bergstø.

NTL-lederen: – Spilte en viktig rolle

Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL sier at det ikke er tvil om at Berit Ås har spilt en viktig rolle for alle som kjemper, og skal fortsette å kjempe, for et mer likestilt samfunn.

– Gjennom hennes viktige arbeid med å identifisere de fem hersketeknikkene, åpnet hun øynene til mange kvinner og menn om de skjeve maktstrukturene i samfunnet, i privatlivet og i arbeidslivet, sier hun.

Barsok legger til at de verktøyene Ås ga dem for å avsløre, ufarliggjøre og dermed redusere virkningen av hersketeknikker, er verktøy vi fortsatt trenger.

– Uten damer som henne hadde det vært vanskeligere for damer som meg å kunne gjøre det jeg gjør i dag. Hun har vært en kraft både i kvinnebevegelsen og i fredsbevegelsen. Vi må bruke hennes teorier og la oss inspirere av hennes engasjement i den videre kampen, sier hun.

Hun var et forbilde

Forbundsleder Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund (NJF) sier at Berit Ås ble et forbilde for henne i starten av arbeidslivet. Hun husker at tidlig på 80-tallet fikk kvinner plass i styrerom og andre arenaer for dialog og diskusjon.

– Det viste seg å bli en utfordring å bli sett, hørt og ikke minst tatt på alvor. Stemmen var for lav, hånden som ba om ordet ble litt usynlig og usikkerheten bredte seg. Berit skildret hersketeknikker og situasjoner på en gjenkjennende måte. Det ga sjøltillit umiddelbart, sier Sæthre.