JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kan de samles igjen?

Lønnsoppgjøret: Tariffavtaler i staten

Kan de samles igjen?

FEM PARTER: I tariffoppgjørei staten er det fem parter og to ulike avtaletyper. Snart samles de til forhandlinger igjen. Fra venstre: Guro Elisabeth Lind (leder i Unio Stat), Gisle Norheim (personaldirektør i staten), Egil André Aas (leder i LO Stat), Kari Tønnessen Nordli (leder i Akademikerne Stat) og Jens B. Jahren (leder i YS Stat).

FEM PARTER: I tariffoppgjørei staten er det fem parter og to ulike avtaletyper. Snart samles de til forhandlinger igjen. Fra venstre: Guro Elisabeth Lind (leder i Unio Stat), Gisle Norheim (personaldirektør i staten), Egil André Aas (leder i LO Stat), Kari Tønnessen Nordli (leder i Akademikerne Stat) og Jens B. Jahren (leder i YS Stat).

Ole Palmstrøm

I åtte år har de ansatte i staten vært delt i ulike lønnssystemer. Nå mener flere at de må samles igjen. Er det mulig for sprikende hovedsammenslutninger å enes?

anders@lomedia.no, merete.jansen@lomedia.no

I 2016 skjedde noe av det mest oppsiktsvekkende i moderne, statlig tariffhistorie: Akademikerne fikk sin egen hovedtariffavtale, etter at de fire hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne hadde hatt like avtaler i mange år.

Så fulgte noen år der LO-, YS- og Unio-medlemmene hadde identiske avtaler og meklet seg fram til enighet hvert år. Men i 2021 gikk Unio Stats forhandlingsleder misfornøyd fra Riksmekleren med følgende beskjed: «Fram mot neste lønnsoppgjør må vi vurdere nøye hvilket samarbeid som best tjener våre medlemmer».

I 2022 ble det en realitet. Unio var etter dette oppgjøret på samme avtale som Akademikerne.

Kritikken mot denne situasjonen har vært sterk fra NTL og LO Stats side. Etter hvert har også staten som arbeidsgiver blitt tydelig på at de ønsker seg tilbake til én avtale i staten.

Men det er fem parter i dette oppgjøret. Hvordan skal det i så fall skje?

– Har mistet kontrollen

NTL har i sin tariffpolitiske uttalelse fastslått sitt syn: «Dagens situasjon med to konkurrerende avtalesystemer må opphøre.» Uttalelsen sier at ulikebehandling på tvers av avtalene, effekter av delt lønnsmasse og behandlingen av uorganiserte, er uakseptabel.

Forbundsleder Kjersti Barsok og NTL vil ha fire likelydende avtaler med kollektive reguleringer.

– Vi i NTL mener statens lønns- og forhandlingssystem må sikre lønnsutvikling til alle og gi like rammevilkår til alle virksomheter og ansatte. Kollektiv lønnsdannelse med streikerett er viktig også for de med høy utdanning og middels lønn, sier Barsok. 

Hun mener erfaringene fra årene med splittede avtaler viser at staten ikke klarer å håndtere to ulike systemer for de samme arbeidstakergruppene.

– Guro Lind (leder i Forskerforbundet og Unio Stat, journ.anm.) har kritisert statens manglende kontroll og skjev lønnsvekst. NTL deler denne kritikken. Enkelte departementsområder kan ikke tillates en lønnsvekst langt over ramma, mens andre må forholde seg lojalt til det som er avtalt, sier Barsok.

Hun mener effektene av ulike avtaler er tydelig:

– Dette skaper urimelige økonomiske forskjeller, interne lønnsspiraler og økt glidning som spiser av fremtidige oppgjør.

Uavhengig av om det blir like avtaler igjen, mener NTL staten uansett må sikre likebehandling av sine ansatte, for eksempel gjennom sentrale lønnstillegg.

– Slik vi ser det, har staten rett og slett mistet kontrollen over lønnsutgifter og likebehandling, sier Barsok.

Kjersti Barsok, forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag

Kjersti Barsok, forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag

Eirik Dahl Viggen

Har blitt et problem

Leder Egil André Aas i LO Stat har hele sin periode som forhandlingsleder for de LO-organiserte i staten hatt den splittede avtalesituasjonen som bakteppe. Han mener dagens situasjonen er i ferd med å bli et stort problem.

– Fragmenteringen gjennom to avtaler har ført til en ulikhet i lønnsutviklingen som vi ikke kan akseptere. Vi som parter må ta ansvar for at alle statsansatte blir ivaretatt på en god måte. Slik situasjonen er nå, blir lønnsutviklingen i mange tilfeller urettferdig, konstaterer Aas.

Han sier at lønnstillegg som gis sentralt eller lokalt, basert på ulike lønnsmasser og på forskjellig vis mellom etatene, bidrar til en forskjellsbehandling av statsansatte som ikke bra.

En av hovedforskjellene mellom de to avtalene, er at LO og YS har prioritert et høyt sentralt tillegg, som går til alle medlemmene: De to andre har forhandlet alt lokalt. Men generelle tillegg har blitt mye brukt av både Unio og Akademikerne på lokalt nivå, ifølge tidsskriftet Forskerforum.

– Det viser jo at vi ikke er så ulike som mange skal ha det til, sier Aas.

– Derfor bør det være et godt grunnlag her. Hovedsammenslutningene og staten har et ansvar for at alle skal ivaretas. Vi må tenke helhet – ikke enkeltgrupper.

Aas medgir samtidig at det neppe blir en enkel oppgave å få dette til.

– Det er alltid vanskelig når alle må gi noe. Sånn sett kan det bli en utfordring, spesielt om noen låser seg før vi starter på dette spørsmålet, påpeker han.

SKIFTE: Etter denne meklinga, i 2022, gikk Unio over i et avtalefellesskap med Akademikerne. Nå er det flere aktører som mener delingen av tariffavtalene i staten nærmer seg uholdbar.

SKIFTE: Etter denne meklinga, i 2022, gikk Unio over i et avtalefellesskap med Akademikerne. Nå er det flere aktører som mener delingen av tariffavtalene i staten nærmer seg uholdbar.

Eirik Dahl Viggen

YS: Alle må gi noe

YS Stat-leder Jens B. Jahren har stått sammen med LO Stat i endringene de siste åtte årene. Han deler synet om at det må samling til.

– Erfaringene våre viser at statlig arbeidsgiverpolitikk og arbeidsplassene har godt av én tariffavtale, sier han.

Jahren ser eksempler på ulik lønn for helt like stillinger, og at store ressurser går med til å håndtere to avtaler. Dessuten mener han det er prinsipielt feil:

– Pandemien viste at hele laget henger sammen. Om noen grupper stikker ifra, går det utover noen andre, sier han.

Jahren konstaterer at en samling blir en tøff nøtt i oppgjøret.

– Jeg ser frontene er ganske harde. Så alle parter være villige til å faktisk gi noe. Og staten som arbeidsgiver må være villig til å legge press, men også krydre det med noe, sier han.

Jens B. Jahren, leder i YS Stat

Jens B. Jahren, leder i YS Stat

Ole Palmstrøm

Unio: Gode erfaringer

Forskerforbundet er ett av de to store Unio-forbundene som organiserer i staten. Leder Guro Elisabeth Lind trer også inn som Unios forhandlingsleder i statsoppgjørene.

Hun er godt fornøyd med avtalesituasjonen i staten de to siste årene.

– Avtalen har vist seg å være et veldig godt verktøy for oss, sier Lind.

Det samme mener Politiets Fellesforbund, som også er en del av Unio-familien.

– Vi hadde en positiv opplevelse med det første oppgjøret. Den store forskjellen er kanskje at vi nå har større muligheter for å fordele pengene slik vi selv ønsker, sier nestleder Ørjan Hjortland.

Lind i Forskerbundet føyer til at det etter hvert ble umulig å nå fram med Unio-forbundenes prioriteringer i samarbeidet med LO og YS.

Guro E. Lind, leder i Forskerforbundet og Unio Stat.

Guro E. Lind, leder i Forskerforbundet og Unio Stat.

Eirik Dahl Viggen

Muligheten for lokale grep

Selv om disse forbundene nå har bedre muligheter for å gjøre lokale grep, har det altså vært stor bruk av generelle tillegg også hos dem. Forskerforum skriver at i 2023 ble 9 av 10 kroner gitt som generelle tillegg.

– Vi bruker absolutt generelle tillegg. Vi liker alle virkemiddel: generelle tillegg, gruppetillegg og individuelle tillegg – alt etter behovet, sier Lind.

– Kunne dette vært mulig å få til på en felles avtale?

– I teorien kunne det det, men samarbeidet med LO og YS i mange år ga prioriteringer som gjorde at våre medlemsgrupper havnet bak. Alt er mulig i godt samarbeid, men det må være gjensidig, sier Lind.

Også i politiet endte det med en generell profil og en sentral fordeling i forrige oppgjør. Nestleder Ørjan Hjortland i PF forklarer dette med at det var en spesiell situasjon, der alle var rammet av dyrtiden.

– Så vi endte opp på et kronetillegg. Et flatt tillegg. Så en veldig LO-vennlig profil, for å si det på den måten.

Blir matt av snakket om utjevning

Lind er ikke enig i at spørsmålet om like eller ulike tariffavtaler i staten er så sentralt i år.

– Er avtalestrukturen virkelig hovedspørsmålet? Jeg mener avtalene er et virkemiddel. Arbeidsgiverne roper etter kompetanse, og vi har mange utfordringer vi må løse sammen for at staten skal levere på sitt samfunnsoppdrag. Jeg synes dét er det store spørsmålet i dette oppgjøret, sier Lind.

Hun påpeker at de største medlemsgruppene hennes, de med mastergrad og høyere, ligger bak tilsvarende utdanningsgrupper i privat sektor.

Hjortland sier de alltid har vært opptatt av å samarbeide godt med de andre fagforeningene, og at det ønsker de å fortsette med.

– Det at fagforeningene står sammen, er jo en veldig styrke. Men vi tenker at vi kan ha et godt samarbeid selv om vi har ulike avtaler.

– Det er et uttalt ønske fra regjeringens side at man går tilbake til én avtale. Hva tenker du om det?

– Praktisk er det forståelig, men vi er veldig ulike, og vi tenker det er naturlig at dette gjenspeiles i ulike avtaler.

Ørjan Hjortland, nestleder i Politiets Fellesforbund

Ørjan Hjortland, nestleder i Politiets Fellesforbund

Alf Ragnar Olsen

Har truet med streik

Akademikerne Stat har i forkant av oppgjøret sagt at de er villige til å streike for sine lokale tillegg: «Vi skal ikke tilbake til en modell hvor det bare er sentrale, generelle tillegg.» har leder Kari T. Nordli sagt til VG.

Til NTL-magasinet sier hun at de ikke har noe behov for å gå tilbake til like avtaler igjen:

– Vi ser ikke noen tungtveiende argumenter eller behov for at vi skal ha likelydende avtaler, sier hun.

Hun er tydelig på hva som er viktigst for dem:

– Det sentrale for oss er at alle lønnsmidlene skal ut til lokale kollektive forhandlinger ute i virksomhetene. 

Om årets oppgjør sier Nordli:

– Vi har respekt for at de andre hovedsammenslutningene har andre prioriteringer, og vi forventer at de også har respekt for at vi gjør de prioriteringer vi mener er viktigst og best for våre medlemmer.

Forvaltningsminister Karianne Tung takket nei til å bli intervjuet om dette temaet.

Kari T. Nordli, leder i Akademikerne Stat

Kari T. Nordli, leder i Akademikerne Stat

Ole Palmstrøm

9 av 10

Forskerforum skriver at i 2023 ble 9 av 10 kroner gitt som generelle tillegg på Akademiker/Unio-avtalen

10.04.2024