Serina Thorsen (tekst og foto)

ntl-magasionet@lomedia.no

Ole Palmstrøm (illustrasjon)

ole@lomedia.no

Det er en vanlig arbeidsdag ved Nav da en bestemt søknad får saksbehandler Fredrik Jørgensen til å stoppe opp.

Søknaden gjelder en bruker som nylig har kommet ut av fengsel etter å ha sonet for drap.

Jørgensen behandler søknaden slik han ville gjort enhver annen. Når brukeren ikke har rett på ytelsen, må han sende vedtak om avslag.

Samtidig føler han på et ubehag.

Vedtak i Nav-systemet signeres som regel med saksbehandlerens fulle navn og arbeidssted. På Jørgensens arbeidssted finnes det bare én Fredrik Jørgensen.

– Jeg kjente på at det er en risiko for at misfornøyde brukere kan spore meg opp privat, forteller han.

Selv har han ikke opplevd vold eller trusler som følge av å ha signert vedtak med fullt navn.

– Men vi bør ikke vente på en alvorlig hendelse før vi vurderer praksisen, mener Jørgensen.

I dag er den tidligere saksbehandleren tillitsvalgt for Nav arbeid og ytelser, og styremedlem i fagforeningen NTL Nav.

– Psykisk belastning

Problemstillingen ble diskutert under NTL Navs representantskapsmøte i begynnelsen av mai.

Der kom det frem at flere medlemmer har meldt fra om at de er blitt kontaktet privat av brukere – også utenfor Navs egne kanaler.

– For mange oppleves det som en psykisk belastning, sier Jørgensen.

UBEHAG: Fredrik Jørgensen mener det kan oppleves som en psykisk belastning for saksbehandlerne i Nav å signere vedtak med fullt navn. Han har selv følt på ubehag.

Serina Thorsen

Han tror ikke at slike hendelser alltid blir meldt inn som avvik. Det kan særlig gjelde ansatte i deler av Nav hvor man ikke jobber direkte med brukere til daglig, og der avvikskulturen derfor kan være annerledes enn blant Nav-veiledere i førstelinjen.

Jørgensen mener at endret signaturpraksis også kan være tryggere for brukerne.

Han viser til et tilfelle der en bruker sendte melding om saken sin til en saksbehandler gjennom sosiale medier – og inkluderte sensitive helseopplysninger i meldingen.

– Det er ikke bare ukomfortabelt for den ansatte i Nav. Det medfører også en risiko for at brukeres sensitive opplysninger kommer på avveie, sier han.

Skal utrede praksisen

Torgeir Homme, leder i NTL Nav, mener diskusjonen reiser et vanskelig dilemma.

– Det er klart det er ubehagelig, og et reelt problem, når folk møter opp hjemme hos deg eller sender meldinger. Man er på jobb for velferdsstaten. Det er ikke privat praksis vi driver med, sier Homme.

Samtidig understreker han at saken også handler om åpenhet i forvaltningen.

– Det er utrolig viktig at ikke staten og forvaltninga blir ansiktsløs. Åpenhet er noe jeg tror ligger i ryggmargen på mange Nav-ansatte.

Konklusjonen på representantskapsmøtet ble at NTL Nav skal utrede saken videre. Landsforeningen vil sette ned en arbeidsgruppe som først skal undersøke om det er juridisk mulig å endre dagens praksis.

Spørsmålet er blant annet om hensynet til ansattes sikkerhet kan ivaretas bedre, for eksempel ved at vedtak signeres med ansattnummer, uten at det svekker brukerens rett til innsyn, klage og kontroll.

Dersom arbeidsgruppen finner rom i regelverket, skal den også gå gjennom argumentene for og imot en endring. Først da vil NTL Nav ta stilling til om dette er noe landsforeningen bør jobbe videre for.

Frykter mindre åpenhet

Nav-veileder Fredrik Fossum Olsen jobber med arbeidsavklaringspenger ved Nav Østensjø, hvor han også er plasstillitsvalgt. Han var blant deltakerne som tok ordet i diskusjonen på representantskapsmøtet.

– Det er viktig for meg at det kommer fram at det også har en kostnad dersom Nav skal være mindre åpent, sier Olsen.

Han mener det er positivt at ansatte i offentlig forvaltning signerer vedtak med fullt navn.

– Det bygger opp under at Norge er et åpent og inkluderende samfunn. Det er ikke noe å kimse av, sier han.

Olsen er ikke imot at spørsmålet utredes. Likevel frykter han at endret signaturpraksis kan gjøre avstanden mellom saksbehandler og bruker større.

Fredrik Fossum Olsen er plasstillitsvalgt ved Nav Østensjø.

Privat

Høy terskel for å skjerme navn

Ifølge Nav bygger dagens praksis på krav til åpenhet i forvaltningen.

– Det følger av god forvaltningsskikk og av reglene om habilitet at en bruker skal få kjennskap til hvem som har behandlet saken. Kravet begrunnes med åpenheten og tilliten til det offentlige, og mulighet for kontroll fra allmenheten, skriver Linn Huse-Amundsen, direktør for mennesker og organisasjon i Nav, i en e-post til NTL-magasinet.

Hun viser til forarbeidene til den nye forvaltningsloven. Hovedregelen er at brukeren skal få vite navnet på både saksbehandleren og den som er ansvarlig for vedtaket.

Nav opplyser samtidig at de har retningslinjer og praksis som åpner for unntak fra signering med fullt navn. De presiserer at saksbehandlers navn bare bør skjermes hvis noe tyder på at det kan være fare for saksbehandlerens liv eller helse, eller hvis det av andre grunner er utilbørlig å opplyse om saksbehandlerens identitet. Dette må vurderes konkret i hver enkelt sak.

Hvis saksbehandlerens navn skjermes, bør lederens navn oppgis i stedet, ifølge Huse-Amundsen.

Nav mener alternativer som fornavn eller ansattnummer ikke vil være nok.

– Bruk av fornavn, ansattnummer og lignende vil ikke oppfylle kravene som stilles til at bruker skal få vite hvem som har behandlet saken, forklarer Huse-Amundsen.

Nav registrerer vold, trusler og uønsket kontakt i avvikssystemet sitt for helse, miljø og sikkerhet (HMS). I 2025 utgjorde uønsket kontakt, atferd eller kommunikasjon 3,4 prosent av alle HMS-avvik. Totalt ble det registrert rundt 3000 HMS-avvik. Vold og trusler samlet sto for 72 prosent av HMS-avvikene.

Nav opplyser at de ikke vet hva som utløser den uønskede kontakten. Den kan skyldes vedtak signert med fullt navn, men kan også skje etter brukermøter eller av andre grunner. Ansatte som blir kontaktet privat av brukere, skal informere nærmeste leder, som har ansvar for å følge opp den ansatte og vurdere videre håndtering.

Tiltak kan være å ikke svare, håndtere kontakten via leder, få innhold fjernet, stenge brukeren ute fra Navs flater eller anmelde forholdet.

Nav anbefaler ansatte å dokumentere hendelser, for eksempel med skjermdump. Alvorlige hendelser eller trusler skal registreres i avvikssystemet.

– Utgangspunktet er at ansatte ikke skal håndtere slike situasjoner alene, og at reaksjonen skal vurderes nøye for å ivareta både den ansatte og en forsvarlig håndtering av situasjonen, skriver Huse-Amundsen.

Nav kjent med dilemmaet

Nav opplyser at de er kjent med problemstillingen rundt signaturpraksisen og avveiningen opp mot kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Direktoratet opplyser at psykososiale belastninger i arbeidet er et tema Nav jobber med internt.

– Vi anerkjenner at rammene for arbeidet har vært i endring de siste årene. Dette gjelder ikke bare for oss i Nav, men i norsk arbeidsliv generelt, skriver Huse-Amundsen.

Hun trekker også fram at flere jobber på hjemmekontor, der grensene mellom jobb og privatliv blir utfordret.

Nav mener brukerens rettssikkerhet ivaretas gjennom dagens regler. Der saksbehandlers navn unntas, skal brukeren kunne kontakte den som signerer i stedet, for eksempel en leder, og få svar på spørsmål om habilitet.

Samtidig skriver Huse-Amundsen at Nav jobber strukturert med ansattes sikkerhet:

– Vi i Nav jobber med mennesker, og derfor kan vi ikke forsikre oss helt mot at uønskede hendelser likevel oppstår.

Uvisst når utredningen blir klar

NTL Nav-leder Homme mener diskusjonen viser at landsforeningen står overfor et krevende spørsmål.

– Dette er opplagt et vanskelig dilemma, som landsforeningen er delt i synet på. Begge syn har gode argumenter. Heldigvis er vi en forening som har rom til forskjellige meninger og plass til å la alle komme til orde, sier han.

Arbeidet med utredningen vil ikke starte før til høsten. Det er foreløpig heller ikke satt noen frist for når den skal være ferdig.

Dersom utredningen fører til at NTL Nav bestemmer seg for å jobbe for endret signaturpraksis, blir neste steg å legge saken fram for etatens medbestemmelsesapparat.