merete.jansen@lomedia.no, ole@lomedia.no
Skudem og kollega Johanne Torheim ligger på kne på Vektertorget i sentrum av Tønsberg. I middelalderen lå det hus her, på hver sin side av en smal veit, eller smug, som det også kalles. Tønsberg regnes av mange som Norges eldste by, uten at dette kan dokumenteres.
De to arkeologene graver varsomt i den hardpakkede jorden som inntil nylig har vært dekket av pukk og asfalt. De skal ikke langt ned før de treffer på vitnesbyrd om levd liv for nesten tusen år siden. Som det brune potteskåret som Skudem akkurat har oppdaget.
– Det stammer trolig fra en kanne eller en krukke, laget en gang mellom 1150 og 1350, sier feltleder Linda Åsheim i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
Etter å ha gravd ut skjulte skatter på ulike felt, er hun rask med å kategorisere funnene. På prosjektet i Tønsberg har hun deltatt siden i mai i år.
Det er ikke langt mellom funnene på et sted som er så rikt på middelalderhistorie. Ikke minst er det mye å finne der hvor det har ligget gater. Åsheim forklarer at det folk ikke lenger hadde bruk for, ble gjerne bare slengt på utsiden av husene.
Grovarbeid: De øverste lagene av pukk og asfalt fjernes med gravemaskin. Deretter kan finarbeidet begynne.
Ole Palmstrøm
Kammer, spillebrikker og perler
Den brune, keramiske biten ble gravd fram i det som er et slikt typisk lag av blandet masse fra ulike tidsepoker. På samme sted har de funnet kammer laget av gevir. Hadde ikke jorden vært så tørr, kunne de trolig også funnet sko og andre gjenstander laget av skinn.
På en tomt som ligger nærmere elven, kom arkeologene nylig over en spillebrikke i tre, hvor det var runer gravert inn. Dette skjer ikke særlig ofte, derfor er det ekstra spennende, synes de.
Første gang Åsheim fant en gjenstand med runeskrift, var i Oslo for noen år siden. Der undersøkte de grunnen før Bane Nor fikk legge skinnene til den nye Follobanen.
– Plutselig spratt en gjenstand opp da jeg gikk over et stykke jord med krafsen. «Fy søren, det er jo runer!» ropte jeg ut. Det kan komme noen skrik av og til, sier hun smilende.
I Tønsberg har det også dukket opp noen blanke, grønne glassperler. Disse var lettere å få øye på i den brune massen de graver i.
– I dette området finner vi noe de fleste dagene, men det går kanskje en stund mellom hver gang det dukker opp noe mer spennende, sier Linda Åsheim.
HÅNDARBEID: De viktigste graveredskapene er krafse og graveskje. Jorda graves forsiktig opp for hånd for å unngå å skade historiske gjenstander som ligger i bakken.
Ole Palmstrøm
Gravd opp i 50 år
De lærde strides om hvorvidt Tønsberg faktisk er Norges eldste by. Merkelappen stammer fra Snorres beskrivelse i Heimskringla i 1230-årene, der det står at Harald Hårfagre kom til en kjøpstad i en vik i Thunsberg på slutten av 800-tallet.
Det som i hvert fall er sikkert, er at det var stor aktivitet her i middelalderen, og siden 1970-tallet har det jevnlig vært graveaktivitet i byen på spor etter tidsvitner. Fortsatt er store deler av grunnen ikke undersøkt.
Men arkeologene kan ikke bare sette i gang med å grave der de selv ønsker. Det meste av gravingen skjer i forbindelse med andre prosjekter, som for eksempel når det skal byttes vannledninger, eller at byen skal sikres mot store nedbørsmengder.
På Vektertorget står en gravemaskin klar og fjerner asfalt og pukk etter hvert som arkeologene gjør seg ferdig med ett lite område og trenger tilgang til et nytt. I forkant er det gjort beregninger av hvor mange kubikkmeter jord de skal gjennomgå pr. dag. Skal entreprenører eller arkeologer grave mer enn det som er avtalt, må Riksantikvaren først godkjenne det.
VERKTØY: I tillegg har arkeologene alltid med seg pensler og koster til å fjerne støv og jord med.
Ole Palmstrøm
1000 ÅR GAMMELT: Denne delen av Tønsberg har tidligere ligget ved vannet. Derfor finner Linda Åsheim og de andre NIKUT-arkeologene mange tømmerstokker som har vært brukt i laftekasser, altså fundament til brygger.
Ole Palmstrøm
Finner uten å grave
Åsheim har flere kolleger som gjør arkeologiske funn uten å ta et eneste spadetak. I Lågendalen holder Monica Kristiansen på med digitale undersøkelser av et område der det skal legges ny vannledning.
Ved hjelp av et slags ekkolodd på hjul, en georadar, tar de bilder av det øyet ikke kan se og får ut tredimensjonale data. Slik har de blant annet oppdaget en rekke gravhauger fra jernalderen. Kristiansen peker på noen hvite ringer på PC-en sin:
– Disse er åtte-ti meter i diameter. De er laget som en haug med en grøft rundt, selve graven er i midten.
På denne måten får hun og kollegene undersøkt store områder uten å bruke måneder og år på graving. For utbyggerne er det en stor fordel at ikke viktige prosjekter forsinkes eller stoppes opp. Når resultatene fra undersøkelsene kommer tidlig, kan de gjøre endringer i den planlagte traseen slik at de unngår konflikt med gravhaugene.
Tillitsvalgt i NTL NIKU, Monica Kristiansen, er arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning.
Ole Palmstrøm
GEORADAR: En georadar tar bilder av det øyet ikke kan se og får ut tredimensjonale data. På denne måten får NIKU-arkeologene undersøkt store områder uten å grave. Dette bildet er fra undersøkelser av et jorde i Stjørdal. De bruker den mest moderne typen georadar, som er selvkjørende.
NIKU
FUNN: Spinnehjul laget av hoftekule fra småfe eller gris. Hjulene ble brukt sammen med en tein (håndsnelle) for å spinne tråd.
Ole Palmstrøm
LÅSBAR: En av de mange nøklene som er funnet under bakken på Vektertorget. Korrosjon gjennom mange hundre år har gjort dem klumpete. Men legger man nøklene inn i røntgenapparater, ser man tydelig den opprinnelige formen. Denne er fra rundt år 1200.
Ole Palmstrøm
Norsk institutt for kulturminneforskning
Driver kulturminnerelatert forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører.
Opprettet som en selveiende stiftelse av Miljøverndepartementet i 1994.
Har ansvaret for arkeologiske utgravninger i middelalderbyene og arbeidet med interiører og gjenstander i kirker og i andre verneverdige bygninger.
Har i overkant av 100 fast ansatte, i tillegg til en del prosjektstillinger.
Ansatte jobber blant annet som konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere og kunsthistorikere.
I dette området finner vi noe de fleste dagene, men det går kanskje en stund mellom hver gang det dukker opp noe mer spennende. Linda Åsheim.
