NINA HANSSEN (tekst) Per Åge Eriksen (foto) Ole Palmstrøm (grafikk)

nina@lomedia.no, ole@lomedia.no

Sykefraværet økte litt i 2024, og «alle» er enige om at det må ned. Helse- og sosialtjenestene har det høyeste sykefraværet. Det er noe de ansatte i Rolandvegen bofellesskap i Porsgrunn kjenner seg igjen i.

I et hjemmekoselig og moderne hus med store vinduer bor fire menn og fire kvinner med utviklingshemming i alderen 29 til 47 år. De har ulike behov og trenger varierende bistand for å mestre livets mange aspekter. 43 personer jobber her.

Men sykefraværet har vært et problem. I 2020 nådde det en topp på 12,2 prosent. I 2024 var det redusert til 8,4 prosent.

– Det har vi jobbet hardt for, sier avdelingsleder Anne Lene Halvorsli-Arntsen.

– Ville blikk

Halvorsli-Arntsen beskriver en arbeidsplass der de ansatte løp rundt i et høyt tempo, uten å være bevisste på det selv. Hun beskriver det som konstant kriseberedskap.

Samtidig var det vanlig at kollegene tok over oppgaver for hverandre i en slags «raushet».

– Sykefraværet var unaturlig høyt, og min antagelse var tendenser til ruskete holdninger og en merbelastning over tid. Det er lett å ta seg til rette når man ser på egenmeldinger og kanskje leter man etter unnskyldninger for å være hjemme, sier Halvorsli-Arntsen.

– De ansatte var stressa og hadde ville blikk når jeg prata til dem. Jeg tok kontakt med Nav fordi jeg ønsket å gjøre noe med arbeidsmiljøet.

De endte med å forsøke et nytt verktøy utviklet av Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Det heter En bra dag på jobben, og er et verktøy for å få ned sykefreaværet.

– Det ble en boost for en ny æra, forteller hun med glimt i øyet.

HEIEKULTUR: Heiende tilrpå og et engasjement som gleder preger arbeidsplassen. Her hopper med Malene Masterød med kollega Frida Appolynary Aarnes mens Wenche Kristine Gashi, Silje Gjevestad  og leder Anne Lene Halvorsli heier.

Per-Åge Eriksen

Mye fravær skyldes jobb

Elisabeth Goffeng i Stami er prosjektleder for utviklingen av verktøyet og er glad for at flere og flere tar det i bruk i ulike sektorer.

– Arbeidsmiljøet er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass og krever derfor ulike tilnærminger. Her ligger nøkkelen til god organisering, planlegging og gjennomføring hos den enkelte virksomhet, sier hun.

Hun påpeker at åtte av ti arbeidstakere sier at de har et godt arbeidsmiljø. Likevel er det sykefraværet som er knyttet til jobben, høyt i Norge. 35 prosent skyldes helt eller delvis forhold på arbeidsplassen.

– Det betyr at vi har stort potensiale for forbedring ved å jobbe med dette, sier hun.

En stor del av fraværet skyldes muskel- og skjelettlidelser, og både norsk og internasjonal forskning viser at et godt psykososialt arbeidsmiljø kan beskytte mot disse lidelsene.

– Det er viktig å iverksette de tiltakene som vi vet fra forskning har en effekt. Med andre ord: jobbe kunnskapsbasert, presiserer hun.

Verktøyet er gratis og tilgjengelig for alle. Det legger til rette for at de ansatte kan diskutere utfordringene på egen arbeidsplass. Sammen med ledelsen kan de lage en konkret handlingsplan for å få et bedre arbeidsmiljø.

Stami påpeker at det lokale partssamarbeidet er avgjørende, og derfor er det meningen at leder, tillitsvalgt og verneombud skal samarbeide om å lede prosessen.

Rulles ut i fengslene

I Kriminalomsorgen har arbeidsmiljø og psykiske belastningsskader vært diskutert lenge. For snart to år siden slo den mye omtalte Rambøll-rapporten fast at de krevende situasjonene ansatte i kriminalomsorgen står overfor, kan føre til økt risiko for stress, utbrenthet, men mer alvorlige psykiske reaksjoner som depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Det har ført til økt sykefravær og frafall fra yrket. Kriminalomsorgen har tatt grep, og ett av dem er at alle skal gjennomføre opplegget fra Stami.

I Bodø overgangsbolig satte de i gang allerede i 2023, i samarbeid med Nav Nordland arbeidslivssenter. Til da hadde de ligget høyt på sykemeldingsstatistikken, på rundt 12-14 prosent.

De ryddet og byttet i turnuser, slik at alle ansatte kunne delta på opplegget. De jobbet i små grupper og satte ord på hva som var bra, og ikke bra, med arbeidsmiljøet. Her kom det også fram at mange opplevde at det var uklar ledelse og dårlig kommunikasjon som skapte uro og frustrasjon. 

Til slutt ble de enige om en konkret og målbar handlingsplan med forbedringsområder på kultur, opplæring og kommunikasjon. Av de 20 konkrete tiltakene de ønsker å gjennomføre, er det noen som ledelsen må ta tak i sammen med de ansatte.

– Grunnen til at vi lyktes så godt med dette, er nok at vi ansatte har samarbeidet tett med verneombud, tillitsvalgte og leder hele veien, sier sosionom Charlotte Leithe Dalmo (36) som er medlem av Fellesorganisasjonen (FO).

Overgangsboligen ligger under Nordland fengsel og har i dag 10 hybler og leiligheter med plass til to personer. Her kan både kvinner og menn sone med rundt 13 ansatte.

Nå preges institusjonen av åpenhet og gjestfrihet og latter og fine samtaler mellom ansatte og innsatte.

En av hybelbeboerne, «Jens», bekrefter det gode miljøet på huset.

– Hver dag har vi gode samtaler, og det føles trygt å være her, sier han, mens han finner seg litt mat i felleskjøkkenet.

Miljøterapeut Stein Kåre Beiermann tror at «En bra dag på jobb» har skapt mer ro og har gjort det lettere å få raske avklaringer fra ledelsen. 

– Raske avklaringer skaper også ro og fred blant de innsatte på hyblene. Et godt arbeidsmiljø for ansatte betyr også et godt miljø for de innsatte, sier han.

Nå ser Beiermann fram til å gå på jobb hver dag.

– Jeg har veldig fine kolleger, og det er et åpent arbeidsmiljø der jeg føler en stor grad av frihet. Men det aller mest meningsfylte er samhandlingen med de innsatte. Det er det som gjør at jeg gleder meg til å gå på jobben hver eneste dag, sier miljøterapeuten.

LYSTIG:  Sosionom Charlotte Leithe Dalmo (til høyre)samtaler med en av hybelbeboerne, «Jens» og han bekrefter det gode miljøet på huset. Det er miljøterapeut Stein Kåre Beiermann glad for.

Nina Hanssen

Partsamarbeid var viktig

Monica Andersen er leder av NFF Salten fengselsforening, og synes det var veldig spennende å få være med på dette prosjektet fra start.

– Jeg jobber til daglig i Bodø, så det å få et innblikk i arbeidsmiljøet på overgangsboligen med et «utenfrablikk» var nyttig, sier hun.

Det samme opplegget skal gjennomføres i de andre anstaltene i området. Andersen tror det er viktig at de tillitsvalgte er med i prosessen.

– Jeg tror det er en suksessfaktor at dette er forankret i partsamarbeidet. Det at ledelsen, fagforeningene og vernetjenesten er med aktivt i alle ledd og deler, gjør prosjektet legitimt og lett å implementere, sier hun.

Andersen sier at det er nå den viktigste jobben begynner, nemlig å følge opp de tiltakene som ansatte har jobbet fram. 

– Erfaringene fra Fauske og overgangsboligen tar vi med oss inn i jobben vi nå har startet på høysikkerhetsfengselet i Bodø, sier hun.

Foregangsfengsel

Bak murene i høysikkerhetsfengselet i Bodø jobber Mette Moe, fengselsleder i Nordland fengsel. Hun har vært leder siden 2019, både for overgangsboligen og for fengslene i Fauske, Mosjøen og Bodø.

– I dag er jeg stolt av at vi går foran i kriminalomsorgen og tar i bruk Stamis verktøy for å forbedre arbeidsmiljøet, sier hun.

Hun forteller at sykefraværet i Nordland i dag ligger på 8,6 prosent, noe hun mener er «altfor høyt».

– Det er jo et overordnet krav i kriminalomsorgen at hvis sykefraværet er over 7 prosent, skal man iverksette en tiltaksplan. I første omgang må målet vårt være å komme under 7 prosent, sier hun.

Mette Moe synes det er viktig å prioritere dette verktøyet nå, selv om hun mener det burde fulgt med mer ressurser.

– Det er nok samme utfordringen som i alle andre prosjekt som skal gjennomføres på steder med skranten bemanning. I det øyeblikk du involverer ansatte, utløser det dessverre altfor ofte overtid og vikarbruk, sier Moe.

Hun synes verktøyet virker bra og skaper en åpen prosess der alle kan komme med innspill om både det som er bra og om utfordringer de har.

– Jeg håper at vi også på de andre tre anstaltene kommer fram til konkrete tiltak for hvordan vi kan bli bedre. Det vil være til stor nytte for meg å vite hva jeg skal prioritere og hvilke utfordringer som er viktige å ta tak i, sier hun.

Mette Moe, fengselsleder i Nordland fengsel er glad for at både overgangsboligen og for fengslene i Fauske, Mosjøen og Bodø har nå tatt i bruk STAMIs verktøy for et bedre arbeidsmiljlø.

Nina Hanssen

Hvilepulsen er tilbake

I bofellesskapet i Porsgrunn mener de ansatte Malene Masterød, Frida Appolynary Aarnes, Wenche Kristine Gashi og Silje Gjevestad at alle arbeidsplasser har noe å lære av den prosessen de har vært en del av.

– Hver dag starter vi med en kaffekopp. Vi prater sammen og planlegger dagen. Vi hjelper hverandre, og skjer det noe, bretter vi opp ermene og samarbeider, sier Gjevestad, som også er verneombud.

Gashi bekrefter at hvilepulsen er tilbake og at de er ikke utslitte når de drar hjem, slik de var før. Kontrasten er stor fra tidligere år, der de stod med oppgaver til halsen og kun forsøkte å overleve.

– Det gjør meg så tullete stolt at vi er kommet dit at endringen er etablert. Nå jobber vi med å opprettholde, utvikle og strekke oss litt lenger, sier hun.

Leder Halvorsli-Arntsen sier det enkleste hadde vært å kaste inn håndkleet, men at denne fine gjengen har latt seg motivere til å brette opp ermene og jobbe for en endring de selv ønsker.

– Ja, de er faktisk så selvstendige at de heller ikke ringer meg om det er litt krise. Jeg blir orientert i ettertid, legger hun til.

– Vi kjenner jo rutinene og vi ringer ikke deg hvis vi klarer å fikse det selv. Og det gjør vi, legger Malene Masterød til.

De mener den tilbakemeldingskulturen de nå utøver, gjør at de får ryddet opp i hendelser før de resulterer i friksjoner.

Rolandvegen bofellesskap er mer enn bare en arbeidsplass. Det er et hjem for åtte mennesker og et fellesskap for de ansatte. De ansatte har det godt her nå.

– Det er varierte arbeidsoppgaver, og jeg føler at det alltid er bruk for meg, sier Masterød.

Silje Gjevestad, vernepleier og verneombud, nikker bekreftende.

– Vi jobber veldig faglig, har varierte arbeidsoppgaver og her er alle like mye verdt, sier hun.

Miljøterapeut og sosionom Christine Nikah Washi Gashi, legger til:

– Fellesskapet, arbeidsmiljøet og menneskene som bor her – det er det som gjør Rolandvegen til en spesiell plass.

Avdelingsleder Halvorsli-Arntsen mener de har en åpen kommunikasjon som har bygd en trygg kultur der det også er lov å ha en dårlig dag, uten at det går på bekostning av kolleger.

– Uenigheter oppstår, men det ser jeg som en styrke. Den dagen vi mener det samme, må jeg si opp jobben min, for da har vi gått oss vill, sier hun.

SAMTALER: Leder Anne Lene Halvorsli-Arntsen (f.v.) har sykefraværfokus og IA-tiltak som grobunn for et godt arbeidsmiljø. Det liker Frida Aarnes og Malene Masterød godt.

Per-Åge Eriksen